GRAVIDOPPDATERING UKE 37 (36+0)

Nå nærmer det seg virkelig! Både Joakim og jeg begynner det å kjenne det, og jeg føler en slags ro over kroppen samtidig som jeg er veldig nysgjerrig på hvordan fødselen vil foregå og hva som vil skje. Jeg begynner å bli veldig utålmodig og vil bare møte henne og se hvordan hun ser ut! Likevel kan hun godt få holde seg inne i et par uker til så hun har litt ekstra fett på kroppen når hun kommer ut.

Termindato: 8. november 2019. En måned igjen!

Dager igjen av svangerskapet: 31 dager.

Kjønn: Jente.

Navn på baby: Ella.

Størrelse på baby: Baby er cirka 44 centimeter lang og veier rundt 2800-3000 gram. Det er i de siste ukene hun skal legge på seg mye, ca 200 gram i uken. Er spent på hvor stor hun er når hun kommer.

Forandringer på kroppen: Magen har vokst igjen! Men jeg føler meg fin og vakker som gravid.

Liv i magen: Jeg tror baby kommer til å komme ut med verdens lengste bein, for hun ligger med rompa langt ut på høyre side og føttene langt ut på venstre side.

Formen min: Formen min er ganske fin. En ting jeg har merket er at jeg ikke kan spise i så store mengder for da blir jeg ordentlig dårlig og må ligge i senga i noen timer før magen roer seg. Jeg har også kjent på noen ubehagelig “menssmerter” så kroppen gjør seg vel klar til fødsel.

Søvn: Søvnen min er fortsatt ikke plaget av tissetrang, men jeg sover mye lettere likevel og våkner av de minste tingene.

Cravings: Jeg har ikke hatt lyst på de store greiene i det siste.

Vektøkning: Jeg har gått opp ca. 13-14 kilo, og føler meg frisk og fin.

Fødebag: Vi er et par som tar ting litt som de kommer, og har ikke tenkt så mye på fødebagen. Jeg har faktisk nå tatt frem selve vesken jeg skal bruke! Og fått vasket de aller fleste babyklærne vi har så jeg kan pakke med meg noen. Men – denne uken skal vi sørge for å få pakket den. Tips til hva som MÅ med og hva vi kan droppe? Vi bor jo nærme sykehuset, så om det skulle være noe kan jo Joakim alltid kjøre hjem og hente. Eller han kan gå i butikken hvis jeg plutselig får lyst på en type kjeks eller sjokolade.

Innkjøp: Vi har alt vi trenger og om hun skulle komme nå hadde jeg ikke blitt stresset.

Neste kontroll: Hos jordmor 23. oktober. Vi var på svangerskapskontroll hos jordmor i går, og hun kunne bekrefte at blodtrykket var supert og at baby ligger godt med hodet ned, rompa ut ved høyre ribbein og bena strekt mot venstre side.

Andre tanker: Det har vært mye som har skjedd i hodet mitt i det siste. Jeg har noen ganger vært usikker på om jeg er klar for mammarollen, og så har jeg i tillegg tenkt mye på hvordan det blir å få et barn hjem som man skal ta vare på og rette 100% oppmerksomheten mot. Jeg tror det er vanlig å ha slike tanker, men jeg er glad jeg har en støttende mann som klarer å roe meg og som virkelig har troa på meg. En annen ting er at jeg vet jeg har oppdatert bloggen altfor sjeldent i det siste. Jeg har følt litt på at bloggen har blitt litt mye på toppen av alt, så jeg har nedprioritert den. Jeg går ut i permisjon i neste uke og da har jeg mer tid til å oppdatere. Takk til dere faste følgere ♡



Instagram HER – Snapchat HER

ER JEG KLAR FOR Å BLI MAMMA?

Jo nærmere jeg kommer termin, jo mer begynner jeg å tenke på dette. Er jeg egentlig klar for å bli mamma? Skal jeg virkelig bli mamma? Er jeg klar for denne utfordringen? Samtidig som det virker så utrolig langt unna, så kjenner jeg på meg at det nærmer seg og at jeg vet lite om hva jeg går til. Jeg har vært utrolig avslappet i svangerskapet og tenkt at jeg og Joakim fikser dette sammen. Jeg har jo alltid ønsket å få barn, men jeg har kanskje aldri skjønt hva det innebærer. Misforstå meg rett – jeg vet at det er en tøff utfordring og at livet vil endre seg totalt. De siste par dagene har jeg likevel begynt å tenke på om dette er noe jeg klarer, eller om jeg er klar for det.

Jeg leste et sted at i de siste ukene før fødsel så øker hormonnivåene i kroppen. Jeg vet ikke om dette stemmer, men det kan jo hende det har skjedd med meg og at jeg derfor begynner å tenke på ting jeg ikke har tenkt på før i svangerskapet. Jeg vil bare fortsette å være avslappet og ta ting som det kommer, for det er jo det som funker for meg og min personlighet!

En av de tingene jeg gleder meg mest til med å bli mamma er å kjenne på at en liten baby er så avhengig av meg. Jeg gleder meg til å kjenne på det ansvaret og vite at jeg er så viktig for en annen person. Men har jeg tatt meg vann over hodet? Kommer jeg til å synes det er for mye ansvar? Å ta ansvar for en baby er å ta vare på alle dens behov, og ikke minst oppdra den til å bli et ansvarlig individ. Jeg ønsker jo at min datter skal få gode verdier og vokse opp til å bli et godt menneske. Å oppdra et barn er et stort ansvar. Datteren vår sin fremtid avhenger av hvilke verdier vi lærer henne og hvordan vi tar vare på henne.

Det jeg har skjønt er at man aldri kan bli helt klar for å bli forelder, før man faktisk blir det. Jeg tror ikke jeg kan forestille meg hvordan det er å være mamma før jeg faktisk holder babyen min i armene mine Jeg tror virkelig ikke baby kommer før om noen uker, men hun kan jo i prinsipp komme til verden når som helst. Jeg har alltid kastet meg ut i ting og stolt på meg selv og min evne til å takle ting, men shit så redd jeg er. Jeg aner ikke hvordan man holder en nyfødt engang!

Det positive er at både Joakim og jeg er stabile og sterke mennesker som tåler mye motgang. Vi har god økonomi og gode verdier. Så selv om jeg nå sitter og tenker på om jeg faktisk er klar for dette, så må jeg faktisk bare bli klar for det. Om ikke nå, så når baby kommer. Frem til da skal jeg prøve å nyte tiden med baby og liv i magen, for plutselig har livet vårt snudd seg på hodet og vi har en ny sjef i hus.

Tenk at vår nye sjef ligger i magen min ♡



Instagram HER – Snapchat HER

GRAVIDOPPDATERING UKE 36 (35+0)

Åj som tiden flyr! Nå er det bare litt over fem uker til termin, og om du er gravid som meg så kjenner du deg sikkert litt utålmodig og har veldig lyst til å møte og bli kjent med lille nurket du har i magen. Jeg er i hvert fall utrolig spent på å se hvem det er jeg bærer på og hvordan person hun er!

Termindato: 8. november 2019.

Dager igjen av svangerskapet: 38 dager.

Kjønn: Jente.

Navn på baby: Ella.

Størrelse på baby: Baby er cirka 43 centimeter langt og veier rundt 2600 gram.

Forandringer på kroppen: Magen har ikke vokst så mye de siste par ukene, og puppene har holdt seg stabile siden de vokste i de første tre månedene. Så det er deilig. Jeg håper ikke de vokser noe særlig mer.

Liv i magen: Det er mye liv i magen! Jeg merker at det er trangt der inne, og nå kan jeg til og med kjenne konturene av kroppsdeler. Helt fascinerende! Jeg kjente også hikking for første gang denne uken. Det var veldig rart!

Formen min: Jeg har begynt å bli tung og i dag er første gangen jeg ville ta heisen istedenfor å ta trappa.

Søvn: Jeg sover godt annenhver natt.

Cravings: Ingen store cravings denne uken.

Vektøkning: Jeg veide meg hos legen i forrige uke og da hadde jeg ikke gått opp noe mer enn sist jeg veide meg. Jeg er ikke bekymret for det i det hele tatt, da jeg trygg på at baby har det bra.

Innkjøp: Nå har vi nesten alt på plass, både av barneutstyr og til barnerommet! Det er så deilig å være ferdig så vi nå bare kan slappe av og nyte tiden fremover.

Neste kontroll: Hos jordmor 7.oktober. Da skal vi sjekke hvordan baby ligger (jeg er sikker på at hun fortsatt ligger med hodet ned slik hun gjorde hos legen i forrige uke), og så skal vi høre på hjertelyd, og sjekke blodtrykk og urin. Vi skal også snakke om fødsel og tiden etter fødsel, med hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier.

Andre tanker: 99 prosent av barn som fødes i uke 35, vil overleve. Jeg ønsker likevel at hun skal holde seg inne i minst to uker til, så hun ikke er prematur når hun kommer. Vi gleder oss enormt til å få møte henne! Formen min er heldigvis fortsatt veldig bra, og jeg er oppegående og orker mye. Likevel gleder jeg meg til å gå 100% ut i permisjon om ca to uker. Sove lenge, ligge på sofaen, og bare slappe av.



Instagram HER – Snapchat HER

MIN HISTORIE

Jeg snappet for kontoen Jovialemammaer i går. Hver gang jeg har snappet der så er det flere som har spurt meg om min bakgrunn og hvor jeg kommer fra. Hver gang så har jeg svart at jeg kommer fra Oslo og at jeg er vokst opp på Grorud, men flyttet hjemmefra da jeg var rundt 18. I går valgte jeg å dele hele sannheten. Jeg har lenge vært usikker på om jeg orket å dele noe om min bakgrunn, for det har vært tøft for meg å akseptere det selv, men i går bestemte jeg meg for å dele min historie.

Som dere har fått et innblikk i tidligere, så er min mor fra Finland og far er fra Palestina. Jeg flyttet fra Dubai til Norge da jeg var 9-10 år, og brukte mye tid på å tilpasse meg både kulturen og levemåten her i Norge. Sakte men sikkert så følte jeg meg veldig integrert. Så integrert at jeg følte meg som en del av den norske kulturen. Jeg følte plutselig en slags tilhørighet, litt som om jeg hadde funnet min plass.

I årene som kom var jeg både rebelsk og opprørsk, og ville vise verden hvor jeg stod og hvem jeg var. Jeg har alltid vært den personen som har snakket høyest om mine meninger og som har stått lengt frem og vist frem hvem jeg er. Min psykolog i tenårene pleide alltid å kalle meg for Jeanne D´arc (en nasjonal heltinne i Frankrike på 1400-tallet som stod opp for det hun mente var riktig).

Jeg har aldri vært redd for konflikt, eller for å bli snakket dårlig om. Mine verdier har alltid bestått i at man skal være et godt medmenneske, samme hva du heter, hvor du kommer fra, hvilken religion du har, og hvilken legning du har. Jeg har alltid bare vært meg selv, og har prøvd å være et så godt menneske som mulig, og om noen har følt seg krenket av det så er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg har selvfølgelig feilet på veien, men har så godt jeg har kunnet lære av det og bli et bedre menneske.

Jeg delte i går at jeg dessverre ikke har fått så mye støtte fra min far i mine valg. Mine valg har bestått av å kjempe for meg selv og for min identitet. Jeg har villet vise verden at hvis man jobber hardt nok så kan man skape sin egen lykke. Dette har ikke alltid falt i god smak hos noen, og helt ærlig, så bryr jeg meg ikke så mye om det nå. Jeg har brukt mange år på å akseptere at det er slik det er, og jeg har brukt mange år på å akseptere meg selv for den personen jeg er. Likevel ønsker jeg å være åpen om den kampen jeg har kjempet, fordi jeg vet at, uavhengig av religion og kultur, så finnes det så mange med et dårlig forhold til enten en eller begge sine foreldre eller noen andre i sin familie. Jeg vil gi oss en stemme.

Jeg vil vise at det går an å bli lykkelig. Det går an å ta egne valg, og å bestemme over sitt eget liv. Jeg lever dette livet mitt kun for meg, og ingen andre. Og jeg setter uendelig stor pris på de som faktisk støtter meg, og som ser det gode i meg. Jeg har lenge vært flau over min bakgrunn, men jeg har innsett det siste året at det absolutt ikke er noe å være flau over. Det er jo nettopp min historie som har gjort meg til den jeg er!

Nå som jeg straks skal bli mamma selv, har det vært ekstremt viktig for meg å finne noen med like verdier og som står for det samme jeg står for. Derfor funket faktisk matchingen til Gift ved første blikk ekspertene. De fant en person for meg som delte mine verdier og som visste hva det betød å ha hatt det tøft i livet. De fant en person som jobber for det han vil ha, og som jobber for å skape sin lykke. Sammen har vi jobbet for å komme dit vi er i dag. Joakim har hjulpet meg mye med å takle alt det vanskelige det siste året. Han har ikke alltid vært enig i mine valg eller ting jeg har gjort, men han har støttet meg og stått opp for meg. Nettopp derfor tror jeg vi kommer til å bli gode foreldre som vil føre disse verdiene videre.

Livet er ikke alltid en dans på roser, men med deres støtte tør jeg å snakke om baksiden også. Tusen takk til alle dere som har sendt gode ord til meg, og som har støttet meg i mitt valg å være åpen og å dele sårbare ting ♡



Instagram HER – Snapchat HER

JEG ER OFFISIELT HØYGRAVID!

God søndag!

Tenk at tiden har gått så fort og at jeg i dag er offisielt høygravid. Det er kun 40 dager igjen til termin, og nedtellingen kan på alvor starte. Jeg kjenner godt at det har blitt trangt i magen min for lille baby. Hun dytter mye mer der inne enn å sparke meg, som hun gjorde for bare et par uker siden. Det er fantastisk å kjenne så mye liv som jeg gjør, og å være betrygget på at baby har det bra.

Den siste tiden har jeg vært veldig opptatt av å forberede meg mentalt på det som kommer. Selv om det er vanskelig når jeg ikke vet hva jeg går til og hvordan det blir å få en nyfødt i hus, så har jeg brukt mer tid på å snakke med Joakim om hva vi kan forvente og hvordan livet vårt blir. Vi er begge veldig sikre på at vi kommer til å klare det og at vi kommer til å komme enda nærmere hverandre når vi får babyen vår.

Jeg er utrolig stolt av Joakim for alt han har gjort for meg og oss i det siste. Han har virkelig stått på for å få ferdig barnerommet, han har støttet meg og stilt opp for meg, og han har virkelig vist at jeg og babyen vår er viktigst for han. Det er veldig rørende å se hvilken reise han har hatt, og hvilken reise vi har hatt sammen. Det gjør det så mye enklere for meg å føle meg trygg på at babyen vår kommer til å vokse opp med en fantastisk pappa som alltid kommer til å være der for henne; noe som er viktig for meg. Jeg er veldig positiv til tiden fremover og bare gleder meg til vi skal dele denne reisen sammen!

Sykt er det å tenke på at om litt over en måned blir vi foreldre! Noe vi har drømt om så lenge! Tenk å elske noen du aldri har møtt så mye, men jeg kan fortelle deg at det går an ♡



Instagram HER – Snapchat HER

UKENS MATPLAN- OG HANDEL

Vi har i dag vært og storhandlet for uken, og jeg gleder meg til en deilig uke med mye friske og gode råvarer! På fredag ser dere at vi skal ha fårikål til middag. Jeg har aldri laget det før, men jeg skal prøve meg frem og jeg håper det blir bra!

 

Lørdag: Taco

Søndag: Hjemmelaget burger med pommes frites (skikkelig søndagsmiddag!)

Mandag: Pannestekt laks med grønnsaker og saus

Tirsdag: Kyllingsalat

Onsdag: Vi har besøk så det blir take-out

Torsdag: Pasta Carbonara

Fredag: Fårikål

Handelen kom på ca 1800,-. Jeg synes det var litt dyrt, men vi kjøpte mye unødvendig vi sikkert kunne klart oss uten, som for eksempel smågodt til 200,- og to poser chips, men vi skal få lov til å kose oss!

I kveld gleder jeg meg til Joakim skal lage middag, så jeg kan bare slappe av og ta livet med ro. Jeg er litt sliten i kroppen etter å ha vært mye på farten, så det blir godt å ikke gjøre så mye. Jeg skulle egentlig vært i en bursdag i kveld, men jeg har lært at det er viktig å lytte til kroppen så derfor holder jeg meg hjemme!



Instagram HER – Snapchat HER

HVOR HAR JEG VÆRT DEN SISTE UKEN?

Hei, fine lesere!

Jeg vet at det har vært stille fra meg i det siste, og jeg beklager så mye. Jeg har ikke noen god grunn til hvorfor jeg ikke har blogget så mye i det siste, annet enn at jeg har vært helt ufokusert og rett og slett bare ikke orket å ha enda en ting hengende over meg. Jeg synes jo det er kjempe gøy å drive med bloggen, men jeg må finne en balanse så det ikke blir til at jeg går og tenker for mye på at jeg ikke gjør en god nok jobb med den, men at jeg faktisk gjør det kun fordi jeg synes det er gøy. Jeg vet at flere av dere blir inspirert av meg og oss, og det synes jeg er så koselig å høre når dere sender meg meldinger! Så derfor vil jeg ikke slutte å blogge. Jeg kommer til å fortsette, og jeg vil oppdatere så ofte jeg har energi eller noe spennende å fortelle dere.

Denne uken har vært veldig hektisk med mye jobb og andre ting på agendaen. Joakim og jeg feiret jo ett års bryllupsdag forrige mandag, og vi hadde en utrolig fin dag med matkurs på kvelden hvor vi lærte mye nytt. I går var vi på date og spiste middag ute etterfulgt av show på Latter. Det var kjempe moro! Vi så “Verdens beste show med BMI”, og det anbefales virkelig! I dag har vi vært og storhandlet, og så har jeg vært på et klesevent hvor jeg har møtt mange nye veldig hyggelig jenter. Ellers denne uken har jeg vært på ammekurs og hatt besøk av mamma.

Jeg har dessuten startet på et prosjekt på siden, som jeg ikke kan fortelle om helt enda. Det kommer jeg selvfølgelig til å dele med dere når ting er på plass! Men det jeg kan si er at det er utrolig mye spennende som skjer fremover og jeg gleder meg virkelig til tiden som kommer.

Jeg har også valgt å bruke den lille ekstra tiden jeg har hatt på å slappe godt av og hvile, og bruke mye av tiden sammen med Joakim. I går var det 6 uker til termin og jeg har begynt å kjenne på at det nærmer seg. Det er virkelig ikke lenge igjen, og jeg vet ikke når neste gang Joakim og jeg vil få så mye alenetid. Det er utrolig rart å tenke på at livet vårt kommer til å endre seg totalt. Vi gleder oss som sagt utrolig mye og jeg håper disse neste ukene går fort så vi får møtt babyen vår. I morgen er jeg offisielt høygravid og det betyr at nedtellingen kan starte. Jeg har den siste tiden prøvd å forberede meg så godt som mulig mentalt til baby kommer. Jeg skal jo tross igjennom en fødsel. Jeg aner ikke hvordan fødselen kommer til å bli, så jeg har brukt tid på å sortere tanker og faktisk gjøre meg klar til den store jobben.

Jeg var hos legen i går og sjekket at alt stod bra til baby. Hun ligger fortsatt med hodet ned, hjertet hørtes fint ut og jeg hadde helt normale verdier (blodtrykk og urin). Det er deilig å vite at alt er som det skal!

Jeg kommer til å dele med dere ukens matplan- og handel litt senere i kveld, for dere som har savnet denne ♡



Instagram HER – Snapchat HER

VÅR FØRSTE BRYLLUPSDAG

    God tirsdag!

Jeg håper dere har hatt en fin start på uken? Det har i hvert fall vi! I går var det som kjent 1-års bryllupsdagen. Det er utrolig spesielt å tenke på at vi har blitt venner, kjærester, og ektepar på et år. De aller fleste kjenner jo sin partner fra før, men vi har brukt de siste 365 dagene aktivt på å bli kjent og å bli trygge på hverandre.

Vi er et par litt utenom det vanlige. I går var vi ikke på en vanlig date som mange andre gjør på 1-års bryllupsdagen sin. Vi var på matlagingskurs, av alle ting! Jeg skal en fortelle dere en funfact om meg, og det er at det kleineste jeg vet om er å sitte på en restaurant på date og spise. Jeg takler ikke presset og å måtte ha noe å snakke om under hele middagen. Derfor ville vi gjerne spise, men vi lagde både maten selv og spiste den sammen med andre, mens vi lærte masse nye triks. Maten smakte fortreffelig, og vi koste oss masse begge to. Jeg anbefaler virkelig alle par å dra på matkurs hvis man ikke er så glade i å lage mat! Det var veldig lærerikt og veldig gøy.

 

Vi fikk gavekort fra youwish.no av familien til Joakim i bryllupsgave, så denne brukte vi på matkurset. Tusen takk for en fin gave! Opplevelser sammen er for meg mye hyggeligere enn materielle ting. Det er viktig at vi gjør ting sammen bare vi to før vi blir foreldre, og jeg føler nå at vi har gjort masse gøy sammen og virkelig fått utnyttet tiden og fått mye kjærestetid.

Maten smakte like godt som det så ut. Jeg skal teste ut noen av oppskriftene og så dele dem med dere!



Instagram HER – Snapchat HER

LENGE LEVE KJÆRLIGHETEN!

Dette siste året har bestått av mange nedturer og enda flere oppturer. Det er helt vanlig i et ekteskap, men ekteskapet vårt er ikke et vanlig ekteskap. Vi giftet oss for nøyaktig et år siden i regi av Gift ved første blikk, og jeg husker dagen som om det var går. Jeg våknet nervøst opp i sengen, spiste litt frokost, og gjorde meg klar til å bli hentet for å bli kjørt til Sem gård i Asker. Det var der vi skulle gifte oss. Jeg hadde aldri vært der før, men hadde jo sett det på Gift ved første blikk, så jeg visste jo sånn ca hvordan det så ut der. I Sem ble jeg eskortert til et rom hvor jeg skulle bli sminket og ta på meg brudekjolen. Jeg var ikke så nervøs til å begynne med, men jo mer klokken ble, jo mer nervøs ble jeg. Til slutt ble jeg så nervøs at jeg spurte produksjonen om jeg kunne få lov til å trekke meg. Det var mest på spøk, men litt på alvor også.

Jeg ble sminket og gjort pen, så ble jeg kjørt til lokalet der vielsen skulle foregå. Plutselig kom jeg på at jeg ikke hadde brudebuketten min. Den måtte oppdrives før vi kunne sette i gang. Jeg ble bare mer og mer nervøs. Brudebuketten kom, og jeg fikk endelig lov til å gå inn i rommet hvor Joakim stod, og hvor alle vennene og familiene våre var. I det jeg åpnet døren var det som om jeg fikk en svart duk foran meg. Jeg husker virkelig ingenting fra det tidspunktet, og jeg har sett på film i etterkant at jeg løp ned midtgangen i full fart til Joakim. Jeg tror jeg var veldig klar for å få det overstått og bare starte på mitt nye liv. Oppe hos Joakim ga vi hverandre vårt ja og ble erklært rette ektefolk.

Vi ante ikke hvem den andre var og selv om Joakim introduserte seg med navn så fikk jeg ikke med meg hva han het før en stund etterpå. Det var en veldig fin dag, men også en veldig nervepirrende og skummel dag. Heldigvis kjente vi begge på at vi hadde god kjemi og at ekspertene hadde truffet riktig. Vi følte allerede da at vi var en god match, og at vi hadde mye likheter som vi kunne bruke som utgangspunkt i veien mot å bli kjent. Jeg sa til Joakim at jeg ikke kom til å bruke kun de 5 ukene på å bli bedre kjent, jeg kom til å bruke mange måneder på å finne ut om vi er en god match. Vi bestemte oss begge to for at uansett hva som skjer de neste 5 ukene, så skulle vi si ja til å fortsette å være gift på slutten av de ukene. Vi ville gi hverandre en real sjanse.

Jeg er så innmari glad for at vi bestemte oss allerede dag 1 for at vi skulle gi hverandre en sjanse. Det var flere ganger under de 5 ukene vi faktisk hadde lyst til å gå fra hverandre, men vi er like stae begge to og ingen av oss gir opp så lett. Vi visste at vi hadde blitt matchet av en grunn, og vi skulle ikke gå fra hverandre før vi var 100% sikre på at vi ikke fungerte sammen.

Under dette året så har det vært mange krangler og mange nedturer. Vi har brukt tid på å bli kjent, og vi har brukt tid på å bli trygge på hverandre. Vi har lært at ting tar tid, men vi har også lært at hvis vi ikke jobber for forholdet, så blir ikke forholdet bra. Vi har jobbet så utrolig hardt. Vi har såret hverandre. Vi har sagt stygge ting til hverandre. Og vi har hatet hverandre. Likevel har vi klart å jobbe oss igjennom våre utfordringer og komme dit vi er i dag. Vi har presset inn 6-7 år i et “vanlig” forhold inn i ett år. Vi har gått igjennom det mange par går igjennom etter mange år sammen inn i usle 365 dager.

Det har vært et utrolig tøft år. Det er mye som har skjedd under året som har vært vondt for oss begge. Jeg har mistet en stor del av min familie da min far sa at jeg ikke er en del av familien deres lenger. Men til gjengjeld, har jeg fått min egen familie i Joakim. Jeg tør faktisk å påstå at Joakim har blitt min familie. Han er den jeg betror meg til og han er den jeg gråter til. Han er ikke bare en ektemann eller en kjæreste, men han er den jeg skal leve sammen med resten av mitt liv og dele livet mitt med, på godt og vondt. Vi har blitt en familie og et team som tar alle viktige avgjørelser sammen. Vi ser hverandre og vi hører på hverandre. Hver eneste dag så våkner jeg opp og ønsker Joakim en fin dag på jobb, fordi jeg genuint vil at han skal ha det bra til alle døgnets tider. Og hvis jeg ser at han ikke har det så fint en dag, så graver jeg til jeg får et svar om hva som har skjedd eller hva han tenker på, og om det er noe jeg kan gjøre for at han skal få det bedre.

Vi bryr oss om hverandre på en helt annen måte enn vi har gjort før. Vi har en dyp kjærlighet for hverandre som jeg tror mange drømmer om. Vi gikk fra å være glad i hverandre til å virkelig elske hverandre og sette hverandre først. Vi har hoppet over forelskelsesfasen og brukt så mye tid på å bli kjent at vi har blitt så viktige for hverandre. Vi bryr oss så mye om hva den andre mener og hvordan den andre har det. Alt som var viktig før er liksom ikke så viktig lenger, så lenge vi er sammen.

Nå skal vi to bli til tre, og jeg kunne ikke vært mer sikker på at dette er riktig tidspunkt å få barn på. Joakim og jeg har alltid hatt det bra, men nå har vi blitt så harmoniske og det skal mye til før en av oss tenner på pluggene. Jeg tror faktisk ikke vi kommer til å komme i en situasjon på lang lang tid der vi krangler på samme måte som vi har gjort før. Jeg er faktisk ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Det har skjedd noe med tankegangen til både meg og Joakim, og tankene har endret seg radikalt. Joakim tar ikke alt som kritikk lenger, og jeg har blitt mye flinkere på å ta opp ting på en god og ikke sårende måte. Dessuten har jeg sluttet å tenke at Joakim ikke bryr seg når han ikke alltid gjør som jeg ber eller forventer. Jeg klarer mye enklere å sette meg inn i hans situasjon og tenke på hvordan han føler det. Vi har lært så mye om hverandre og om oss selv dette året. Jeg er sikker på at vi nå er veldig godt rustet til å få en liten baby og vi kommer til å passe så godt på lille jenta vår. Hun skal vokse opp i et trygt, harmonisk og stabilt hjem. Viktigst av alt så skal vi sørge for at vi jobber sammen for å gi henne det hjemmet hun fortjener.

Det er godt å kunne motbevise alle som ikke hadde troa på oss og faktisk vise dem at vi fungerer så bra sammen i hverdagen. Da jeg meldte meg på Gift ved første blikk håpet jeg på å finne en kjæreste, men jeg hadde aldri forventet at det skulle gå så bra som det gjør og at jeg skulle få min egen lille familie. Jeg kunne ikke vært lykkeligere, og dere som følger oss har sett hvor fint vi har det sammen og hvor godt vi utfyller hverandre. Jeg føler meg så heldig og privilegert som kan kalle Joakim for mannen min. Det er virkelig ingen andre jeg vil dele livet mitt med.

Joakim, jeg elsker deg av hele mitt hjerte ❤️



Instagram HER – Snapchat HER

OPPSKRIFT: HJEMMELAGET KEBAB MED TZATZIKI

God fredag, fine dere!

Jeg har lovet dere oppskrift på denne nydelige kebaben. Vi spiste det til middag i går, og det smakte veldig godt. Dessuten er det enkelt å lage, og veldig sunt!

Ingredienser (2 personer):

Kebab – 450 gram entrecote (bruk gjerne det billigste kjøttet da det uansett skal kuttes opp og serveres med mye annet, og ikke spises som et biffstykke), 1/2 ts hvit pepper, 1/2 ts svart pepper, 1 ts salt, 1 ts chili explosion, 1/4 ts kajennepepper, 1 ts spisskummen, smør til steking

Tzatziki – 3 dl naturell yoghurt, 1 halv agurk, 3 fedd hvitløk, 1/2 ts salt

5 Pitabrød – Bruk gjerne Hatting sine frosne pitabrød

Tilbehør – Agurk, tomat, paprika, rødløk (bruk de grønnsakene du vil)

Slik gjør du:

Start med å lage tzatzikien. Riv agurk i et rivjern, og legg alt i et rent håndkle med salt over, og la vannet renne ut i en skål.

Kutt kjøttet i strimler. Varm opp 1 spiseskje smør i en stekepanne. Legg i kjøttet når smøret freser, og bland inn alt krydder. Brun kjøttet og legg det i en skål.

Press ut alt vannet av agurken. Bland yoghurt med presset hvitløk, agurk og litt salt. Legg den til side.

Kutt opp grønnsakene, og varm opp pitabrødene etter anvisning på pakken.

Legg frem alt så kan hver og en forsyne seg selv!

 

Håper det smaker!



Instagram HER Snapchat HER