Å ikke bry seg om hva andre sier

Jeg har blitt fortalt at når man blir gravid så vil alle ha en mening om alt, og at folk vil kommentere både hvordan du ser ut og gi deg tips og råd om graviditeten, fødselen, og om hvordan du skal oppføre deg som mamma. Det finnes også en million bøker og blogger om livet som gravid og livet som mamma. Jeg har prøvd å unngå å lese noe som helst, da jeg har troa på at alle graviditeter er forskjellige og at alle har sin unike opplevelse om hvordan det er å gå gravid i 9 måneder, hvordan det er å føde, og hvordan livet som nybakt mor er. Jeg har hørt alt fra skrekkhistorier til solskinnshistorier, og jeg har heldigvis klart å riste av meg begge deler.

Under de siste månedene har jeg mange ganger hørt at svangerskapet mitt er et “drømmesvangerskap”, fordi jeg ikke har hatt noen store fysiske plager, men det er da ingen som kan vite hva jeg opplever og føler inni meg? Hva vet vel du om at jeg ikke går igjennom et kaos av følelser inni meg og egentlig gruer meg skikkelig til tiden som nybakt mor? Jeg kan jo være ærlig og fortelle at jo nærmere termin jeg kommer, jo mer skummelt synes jeg det er. Jeg er absolutt ikke redd for selve fødselen, for jeg tror at det kommer til å gå fint uansett og jeg er ikke redd for fysisk smerte, men jeg er redd for tiden etterpå. Jeg aner jo ikke hva jeg kan forvente og jeg aner ikke hva jeg går til.

Selv om jeg ikke vet hva jeg kan forvente, så hjelper det ikke at jeg blir fortalt at det kommer til å bli sånn og sånn. Jeg er ikke deg, jeg er meg. Misforstå meg rett, jeg setter utrolig stor pris på tips og råd som er “generelle”, men min fødsel for eksempel vil garantert ikke være lik din, fordi vi er forskjellige personer og har forskjellige kropper. Jeg har derfor også bestemt meg for at jeg ikke kommer til å gå på noe fødselsforberedende kurs. Jeg er trygg på at min kropp vil komme seg gjennom en fødsel uavhengig av om jeg har gått på et kurs eller ikke. Jeg ser for meg at når fødselen er i gang så kommer vi til å dra til Ullevål og følger jeg alle instrukser jeg får så kommer det til å gå fint.

 

 

Jeg gruer meg forøvrig heller ikke til det såkalte “mammapolitiet”. Jeg har blitt ganske god på å riste av meg negative kommentarer, etter å ha fått en del det siste året etter Gift ved første blikk og Lykkelig gift. Jeg har grått nok tårer og skal ikke gråte flere fordi folk som ikke kjenner meg har en mening om mine valg og mitt liv. Joakim og jeg tar valg som vi mener er riktige for oss, så får folk mene hva de vil. Og det burde du også gjøre ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

8 kommentarer
    1. Jeg støtter deg i dine meninger her, Sara ! Jeg har jobbet på helsestasjon i mange år og har møtt mange fortvilte gravide som har lest mye og fått mange råd som er feil i grupper på nettet. Stol på hva jordmoren sier på kontrollene, og når barnet er født så forholder du deg til helsesøster og går evt på barselgruppe på helsestasjonen. Du er en sterk kvinne, stol på deg selv 🤗. Som jeg skrev i en kommentar til deg før : dette klarer du sååå bra ❤️

      1. Kjøre Grete, du er så god! Jeg er ekstra stresset når jeg er sliten merker jeg. Men de dagene jeg er uthvilt klarer jeg å riste av meg mye mer. Jeg tror absolutt jeg tar det riktige valget ved å ikke høre på andre. Takk for at du er så støttende ❤️

    2. Helt enig med deg. Kloke ord Sara.
      Hvorfor skal alle legge seg oppi alt.
      Greit å komme med råd og tips men det er opp til hver enkelt.
      Jeg hadde en venninne som var veldig usikker første gang hun skulle bli mamma.
      Usikker på om hun ville bli en god mor osv. Jeg ga henne rosende ord. Støttende ord. Og hun kom til meg senere og sa at hun er en god mor for sin sønn.

      Jeg tror det er normalt med sånne tanker både før og etter fødsel.

      Hadde til og med en annen hvor ungen spiste støv. Hun ringte meg bekymret jeg sa gi sønnen din mat. Kanskje det er hans måte å si han er sulten på.

      Lykke til Sara og Joachim. Gleder meg til og følge dere så lenge du orker å blogge om livet deres.

    3. Det som er så fint med deg, Sara, er at du er så reflektert og åpen. Tenk om jeg hadde kjent deg da jeg gikk gravid og den første tiden etter jeg fikk baby. Jeg gikk jo rundt med helt katastrofale tanker uten å forstå (eller vite) at disse er helt normale for en kvinne i barsel. Heldigvis er jeg også åpen og tok dette opp med legen min (som beskjedent sagt trenger fortjenestemedalje i gull). Han normaliserte meg og tankene mine.
      Det handler jo ikke om at man er dum, gal eller uvitende – men om frykten for ansvaret, kjærlighet og biologi.
      Jeg støtter tankene dine – og jeg er 100% sikker på at dere takler dette som strålende foreldre.

      1. Åh Cathrine, du er så god mot meg! Alle er forskjellige, og alle vordende mødre vil ha slike tanker. Jeg er glad legen din var så oppegående! tusen takk ❤️

    4. Jeg leste aldri noe som helst! Og hørte aldri på hva folk rundt meg sa. Og gud så fantastisk hele graviditeten, fødsel og tiden etter har vært 🥰 kroppene våre er laget for dette, man trenger ikke folk og bøker for å lære seg å være mor/far!

      Hils joakim og si takk for koselig prat på golfsenteret i dag!
      Kjør på 💪🏼

      1. Så hyggelig med kommentar! Det tror jeg er det lureste å gjøre! Mennesker har fått barn i så mange år, så vi skal nok klare dette vi også uten å høre på alle andre sine historier. Joakim hilser masse tilbake 😄

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg