Jeg forteller dere sannheten om hvorfor jeg meldte meg på Gift ved første blikk

Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger, og jeg har hele tiden svart at det var helt tilfeldig og at jeg så annonsen på Facebook en fredagskveld da jeg var litt bedugget og bestemte meg for å melde meg på. Og det er helt sant! Men – det er ikke hele sannheten!

Dette innlegget er en oppfølging til innlegget jeg postet i går, om kjærlighetslivet mitt før Joakim, som du kan lese HER. Disse to  går hånd i hånd for meg, og har jeg først åpnet meg litt kan jeg fortsette å åpne meg litt til. Jeg er ikke lenger redd eller flau for å snakke om hvordan jeg tidligere “har vært” eller “oppført meg”, da jeg er sikker på at det har vært med å utvikle meg som person og forme de verdiene jeg har i dag.

Så hvorfor meldte jeg meg egentlig på? Jo, kall meg gjerne desperat om du vil. Det er mange tolkninger til det ordet. Jeg innså på et tidspunkt selv at det jeg drev med ikke fungerte. Jeg brukte altfor mye tid på å lete etter den rette, og på veien mistet jeg meg selv, i tillegg til å såre folk eller å bli såret selv, noe jeg absolutt ikke ønsket. Jeg klarte ikke å finne noen jeg kunne stole på. Jeg klarte ikke å finne noen jeg ikke knyttet meg til umiddelbart for så å trekke meg unna eller å bli dumpet. Jeg klarte ikke å gjøre den jobben selv.

Jeg meldte meg på fordi jeg visste at jeg trengte hjelp. Ekspertene består av fire eksperter, derav to psykologer, og jeg så min sjanse til å bli sett for den jeg er og å bli matchet med en person som passer med meg. Jeg meldte på Gift fordi jeg ville at noen skulle hjelpe meg til å se forbi mine egne problemer og gi en mann en sjanse. Om ikke jeg og Joakim hadde hatt noenlunde lik bakgrunn, så vet jeg ikke om jeg hadde blitt møtt med forståelse av Joakim. Jeg vet ikke engang om jeg hadde gitt han en sjanse til å møte meg med forståelse. Jeg har fortsatt ikke åpnet meg helt for Joakim, men med det lille jeg har fortalt han har han tatt meg i mot med åpne armer og virkelig vært der for meg.

 

Nå er jeg lykkelig og veldig glad for at jeg meldte meg på ♡

 

Ja, det er ingen hemmelighet at det første jeg tenkte på da jeg så Joakim var at han er lav, men ekspertene har hjulpet meg å se forbi det og å være åpen og mottakelig for kjærlighet. Hadde jeg møtt Joakim på gata er det ikke sikkert vi hadde datet. Og om vi hadde datet hadde jeg sikkert gått i samme fella igjen – vi dater i et par måneder, så finner jeg en feil eller to og går. Jeg husker min bestevenninne sa til meg før bryllupet: “Nå må du gi han en sjanse, Sara. Uansett hvem som møter deg ved alteret så bruk tid og bruk de ressursene du har”.

Så ja, jeg meldte meg kanskje på av desperasjon. Jeg var 29 år og ville oppleve en dyp kjærlighet for noen. Jeg ville stifte familie og få barn. Og vet du hva? Jeg er ikke flau for å si det! Dette siste året har jeg gitt meg så mye. Mye mer enn jeg noensinne kunne forventet.

 

 

signature-fonts



Instagram HER

Jeg er på hugget

Jeg tror det er vanlig at når man er mer sliten eller trøtt så reagerer man annerledes på ting, enn når man er uthvilt. Jeg tror ikke det kun gjelder meg. Jeg tror det gjelder veldig mange. Og jeg tror det er vanskelig å komme seg ut av det sporet når man først er der.

Når du er trøtt, så jobber hjernen din hardere for å holde deg våken, og de filtrene du ellers ville hatt fungerer nødvendigvis ikke. Din ekte respons til ting glir derfor lettere gjennom, om det så er sinne eller frustrasjon. Det er ikke slik at folk nødvendigvis “blir sinte” når de er slitne; snarere at de er mindre i stand til å skjule det de faktisk føler.

Dette har vi definitivt slitt med i forholdet vårt. Jeg er ganske spontan, og vil ikke vente med å ta opp noe som plager meg. Jeg hater å gå rundt å være irritert eller sur for noe, og vil gjerne få løst opp i problemene med en gang. Jeg har derfor kanskje ikke alltid tatt gode valg når det kommer til tidspunkt for å ta opp ting. Slik impulsiv atferd resulterer i at jeg sier ting jeg normalt ikke ville sagt, og handlet uten å tenke på konsekvenser. Joakim, på sin side, er mer glad i å holde på ting inni seg. Det har resultert i et par eksplosjoner, og ledet til noen ordentlige krangler. Eksempler på dette så dere jo ganske tydelig i Gift ved første blikk. Jeg med pommes frites episoden, og Joakim med å slå opp på fest.

 

Den berømte pommes frites episoden ser du i episode 7 i Gift ved første blikk

 

Vi har blitt ekstremt mye bedre på det under tiden vi har vært sammen. Joakim har blitt mye flinkere til å snakke om sine følelser og tanker, og jeg har blitt bedre på å ikke “gå til angrep” med en gang, men heller avkjøle meg litt og se det litt an. Jeg snakker for eksempel ikke med Joakim om noe viktig med en gang han har stått opp (han er ekstremt morgengretten), og Joakim sier ifra oftere hvis det er noe som plager han. Måten vi tar opp ting på er også viktig, men det ønsker jeg å utdype i et annet innlegg.

Vi har også fått utrolig mye hjelp til å bli så gode og trygge på hverandre. Vår psykolog har hjulpet oss uendelig mye med kommunikasjonen, og uten henne tror jeg helt ærlig ikke vi hadde vært sammen i dag. Det viktigste for oss fremover er at vi fortsetter å jobbe i dette sporet. Vi er gode på å tilgi og å gå videre, men jeg ønsker jo at vi ikke kommer dit igjen at vi må tilgi og tilgi og godta dårlig oppførsel.

Veien til et godt forhold er tøff og humpete, men når man kommer over hindringene så blir man sterkere sammen. Det er jeg og Joakim et levende bevis på. Derfor tror jeg også at konseptet med Gift ved første blikk fungerte for akkurat oss.

Ønsker deg en strålende ettermiddag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Har du lest artikkelen om oss i Oppegård avis?

God morgen ❤️

Dette har jeg heeeelt glemt å fortelle dere, men for en stund siden ble vi kontaktet av en journalist fra Oppegård avis som ville skrive en artikkel om oss. Han hadde fått med seg at vi fikk en spin-off serie, og ville gjerne skrive om status på forholdet vårt og hvordan vi har det nå. Nyheten om at vi skal ha en liten jente i november har fått mye oppmerksomhet, og vi deler gjerne våre tanker rundt det å bli foreldre og om hvordan det var å være med i Gift ved første blikk.

Artikkelen kan du lese HER.

 

 

I går møtte vi en journalist fra Østlandets blad som nå gjør klar en artikkel om oss, og vi synes det er så koselig. Joakim er jo fra Kolbotn så han har blitt lokalkjendis der, hehe!

Jeg gleder meg til å dele den artikkelen med dere også!

 

signature-fonts



Instagram HER

En annerledes kjærlighetshistorie

Vi har hver måned siden vi møttes feiret “månedsbryllupsdager”. I dag er intet unntak, for i dag feirer vi 10-måneders bryllupsdag. Vi har derfor hatt en skikkelig fin dag og tilbrakt litt kjærestetid på the Well. Ingen mobiltelefoner, ingen forstyrrelser, bare oss to.

I dag, for ti måneder siden, markerer også dagen vi møttes for første gang – i vårt eget bryllup. Vi visste ingenting om hverandre fra før og hadde aldri møtt hverandre før, men likevel skulle vi gifte oss i regi av Gift ved første blikk. Vi måtte stole på at ekspertene hadde gjort en god matching da vi stod ved alteret og sa “ja”.

Jeg, personlig, har alltid slitt litt med å møte menn og å gå på dates. Jeg har aldri for eksempel møtt noen gjennom jobben, som er relativt vanlig, og heller ikke på byen var alternativene så gode. Så i stedet var jeg aktiv bruker på tinder en periode og håpet en stund på å møte drømmemannen der. Samme greia gjentok seg gang på gang, jeg var som regel interessert etter første date, så møttes vi en gang til, og da mistet jeg interessen fordi jeg fant noe feil ved den jeg traff.

 

 

I mai i fjor bestemte jeg, veldig spontant, for å melde meg på Gift ved første blikk. Ikke fordi jeg hadde så troa på konseptet, men jeg var lei av det samme gamle og ville prøve noe nytt. Jeg husker jeg tenkte: tenk hvis det funker for meg da? Jeg ble oppringt av produksjonen, og fikk møte ekspertene flere ganger. Jeg hadde heldigvis støtte av mine nærmeste som jeg fortalte det til. Noen ristet litt på hodet i begynnelsen, men skjønte fort at det er jo verdt et forsøk. Jeg taper jo ingenting på det.

Noen måneder senere, i dag ti måneder siden, stod jeg ved alteret ved siden av min kommende mann og skulle gifte meg med han. Jeg husker min første tanke, etter jeg hadde kommet meg til hektene, var at smokingen hans var så innmari fin og at jeg var glad han hadde gjort en innsats på å kle seg pent. Det tok altså mange minutter før jeg skjønte at jeg faktisk stod ved alteret. Jeg var helt fra meg av nervøsitet, og husker verken at det satt folk i salen, eller at jeg så Joakim. Det var som om noen hadde lagt et svart teppe foran meg, og alt var helt svart i noen minutter.

Jeg har blitt fortalt i etterkant at Joakim så utrolig glad ut og at han senket skuldrene da han så meg for første gang, men det husker jeg ikke noen ting av. Jeg har sett det på film i etterkant, men jeg skulle så gjerne ønske det ikke hadde svartnet for meg så jeg kunne fått et minne av det. Men jeg tenker vel at det er ganske vanlig at man er så nervøs i en slik setting. Det er jo helt absurd!

Vi har hatt våre utfordringer, men vi har aldri hatt det bedre enn vi har det i dag. Vi har funnet en dynamikk som fungerer for oss. Jeg gleder meg til vi kan begynne å feire “årsbryllupsdager” istedenfor “månedsbryllupsdager”. For jeg er sikker på at vår kjærlighet kommer til å fortsette å blomstre og vi kommer til å sette hverandre høyest, nå og for mange mange år fremover.

Jeg har en dyp kjærlighet for Joakim. Men jeg elsker ham også fordi han har blitt min beste venn. Jeg føler meg heldig som har en så bra mann i livet mitt og at vi kan spøke og ha det gøy sammen, og at vi er så trygge på hverandre. Helt ærlig så kan jeg ikke se for meg livet mitt uten Joakim, selv om det bare har gått ti måneder. Det er rart hvordan jeg har “glemt” livet mitt fra før jeg møtte han.

 

Jeg elsker deg Joakim ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Jeg dømmer meg selv ut ifra min bakgrunn

En av de tingene jeg var veldig redd for under matchingen og prosessen i Gift ved første blikk, var at jeg skulle bli dømt ut ifra min bakgrunn og religion. Jeg var redd for jeg ikke skulle få en match basert på at jeg har en religiøs far og at jeg kommer fra en multikulturell familie, og at det ville skape problemer og utfordringer i et program som Gift ved første blikk. Jeg er selv skyldig i å dømme meg selv på bakgrunn av min familie noen ganger, så hvorfor skulle ikke de gjøre det?

Jeg var supernervøs under matchingen, og jeg ville virkelig bevise at jeg ikke står for noen av de meningsløse verdiene som min far stod for. Heldigvis så var det en voksen og fin gjeng som stod for matchingen, og de så meg for den jeg er. Og det er jeg uendelig glad for.

 

 

Jeg har slått meg til ro med tanken på at det ikke er religionen eller kulturen det handler om. Det handler om en mann som ikke ser sin egen datters lykke. Han er opptatt av hva han tror og hva hans verdier er, uten å se hvor bra jeg har det eller hvor lykkelig jeg er. Det finnes mange eksempler på flerkulturelle familier med kvinner som har giftet seg med ikke-muslimske menn og en familie som aksepterer det. Det er min far det er noe galt med, og ikke kulturen eller religionen. Så jeg vil ikke sverte den. Min søster som er religiøs elsker meg for den jeg er, og hun støtter meg, og det er jeg veldig takknemlig for. For det viser at verden ikke er så forskrudd som mange skal ha det til. Det finnes gode religiøse mennesker der ute som respekterer andre.

Jeg har tenkt mye siden jeg postet dette innlegget HER om min far. Det er mer som har skjedd innad i familien siden da også. Han har nå tydelig uttrykt (gjennom min mor) at han vil fryse meg ut av familien og at han ikke vil ha besøk av meg. Det må jo være sårende, tenker du? Ja, det er veldig sårende at faren min ikke ønsker å ha noe kontakt med meg. Særlig nå som han skal få enda et barnebarn. Han har 15 barnebarn fra før (vi er 6 søsken), men helt ærlig så har han aldri vist noe interesse for verken meg eller noen av mine søsken, og spesielt ikke barnebarna. Han er en sær, gammel, grumpy mann som aller helst vil ha stillhet rundt seg og vil høre TV´en når den står på. Han vil ikke høre barnegråt og han vil ikke høre noen andre prate. Så kanskje det er like greit at han ikke skal møte Ella? Jeg ser for meg at hvis vi drar på besøk etter Ella er født så vil hans første reaksjon være: “Hvorfor Ella? Du kunne i det minste valgt et arabisk navn”. For så å dra hele regla om at han ikke vil ha noe med oss å gjøre.

Så det er veldig sårende, men samtidig har jeg blitt så likegyldig til han at jeg lar ting gå uten å deppe for mye over det. Jeg har tatt de valgene jeg har tatt og jeg er stolt av meg selv. Det føles litt som når du står på toppen av et stup i en berg og dal bane, og du er veldig redd for utfallet, men tør å kjøre banen likevel. Den følelsen du sitter igjen med da er følelsen jeg har inni meg om dagen. I følge han har jeg driti meg ut og gjort utenkelige ting, da kan jeg like gjerne fortsette å leve livet mitt på min måte. Hvis det gir mening?

Jeg fikk en melding om en jente som var i samme situasjon som meg. Hun elsker en norsk mann, noe hennes far ikke setter noe pris på. Det ga meg tårer i øynene. Jeg står gjerne opp for andre i samme situasjon, jeg er ikke redd for ord og jeg er ikke redd for hva min far vil si! Alt er kun prat. Masse prat om masse tull. Så om det er noen som trenger noe råd eller bare noen å snakke med, skriv gjerne til meg ❤️

 

signature-fonts



Instagram HER

Snart 9 måneder!

Reklame | CEWE Japan Photo

Hei fine lesere ❤️

På søndag feirer vi 9 måneders bryllupsdag, og i den forbindelse har vi bestilt noen fine bilder til å henge opp på veggen i stua. Disse har vi bestilt fra CEWE Japan Photo, og er veldig fornøyde med resultatet!

Det var rart å ha bryllupsfotografering med en mann jeg aldri hadde møtt før, men jeg er veldig fornøyd med hvordan bildene ble likevel!

 

Tenk at vi hadde kjent hverandre i bare noen timer da disse bildene ble tatt!

 

 

Jeg er heldig som har møtt en så fin mann. Han er varm og god, og vi passer så godt sammen. Det er helt utrolig å tenke på at vi har kommet så langt på kun 9 måneder.

 

Klikk deg inn på CEWE Japan Photo og bestill noen bilder til å ha på veggen du også! Vi har bestilt fotolerret. Prosessen var veldig enkel og vi kunne hente det i nærmeste CEWE Japan Photo butikk kun noen dager senere.

 

signature-fonts



Instagram HER

Hva sier min far?

God kveld ❤️

Det er vanskelig å dele dette innlegget, og jeg er ikke sikker på om det er det riktige å gjøre. Men jeg vil dele det med dere likevel, for jeg tror at åpenhet er viktig.

For noen dager siden fikk jeg en kommentar i kommentarfeltet om min far aksepterte at jeg giftet meg med en ikke muslimsk-mann. Det spørsmålet stakk mye dypere enn jeg trodde det kom til å gjøre. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg har syntes det har vært vanskelig å vokse opp i en flerkulturell familie, med en veldig religiøs far. Og å bli påminnet om at man ikke er god nok eller at man ikke er akseptert av sin egen far er enda vanskeligere.

Jeg har tatt mange valg min far ikke har vært fornøyd med. Jeg har gjort ting han ikke har vært så stolt over. Men jeg har vært en helt vanlig ungdom som har utforsket livet. Jeg har prøvd og jeg har feilet, og jeg har lært nye ting om meg selv og om livet. Jeg har fått mye kjeft for hvordan jeg har vært, og jo mer kjeft jeg har fått, jo mer opprørsk har jeg blitt. Ingen skulle fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet mitt, ikke engang min egen far. Jeg har stor forståelse for at vi har forskjellig syn på livet, og at vi ønsker forskjellige ting, men jeg bestemte meg tidlig for å gå min egen vei og tørre å være meg selv. Koste hva det vil koste.

 

 

Min far har enda ikke ønsket å møte Joakim. Han ser på bryllupet som noe jeg gjorde kun for å få oppmerksomhet. Han ser på ekteskapet vårt som et PR-stunt og det er enda en ting jeg gjør for å utagere. Dette er selvfølgelig ikke riktig, det ser jo alle rundt oss. Vi elsker hverandre og jeg har virkelig funnet en person som gjør meg en så mye bedre Sara. Joakim stiller alltid opp for meg og han er der alltid når jeg trenger han. Jeg har ikke pratet så mye med Joakim om min far, da jeg ikke har ønsket å blande han inn i familiedramaet vårt. Jeg har sagt det grunnleggende og at min far ikke ønsker å møte han. I hvertfall ikke enda. Joakim har respektert dette og han maser ikke på meg, og det viktigste av alt, han dømmer meg ikke ut ifra dette.

Det er selvfølgelig tøft at min far ikke ønsker å møte min mann, men hva kan jeg gjøre med det? Jeg vil ikke tvinge han til noe, og vil han ikke så vil han ikke. Jeg tenker jo da at det er hans tap. Nå er jeg gravid og har fortsatt ikke fortalt han at jeg er det. Det skal jeg gjøre før juli. Gjett om jeg gruer meg?

Det mest sårende er at pappa ikke gratulerte meg på 30-års dagen min som var i januar, og at han på et tidspunkt sa at han ikke ønsker å se meg. Det er sånt som setter spor i en. Selv om jeg er lykkelig og veldig glad for å være med Joakim, så tenker jeg innimellom på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg hadde føyet meg og gjort ting som min far ønsker. Men på en annen side, så er jeg glad for at jeg er så tøff som jeg er, for livet mitt hadde ikke vært så bra som det er nå hvis ikke jeg hadde tatt alle disse vanskelige valgene.

Så til deg som lurte på om jeg har fått støtte fra faren min i forhold til at jeg giftet deg med en norsk mann. Svaret er nei, det har jeg ikke fått. Men jeg lever livet mitt for meg, og ingen andre.

 

signature-fonts



Instagram HER

Forelska under press

God tirsdag ❤️

 

Det er helt fantastisk å være forelsket og å elske noen. Det gjør noe med en. Jeg har alltid trodd på at kjærlighet ikke kommer av seg selv. Det er en prosess og utvikler seg etter at man har gått gjennom mange oppturer, og nedturer, sammen. Å elske noen betyr at du ønsker å se dem vokse, du ser forbi deres feil, du ønsker å leve sammen med personen, og dere oppmuntrer og inspirerer hverandre til å bli deres beste selv. Og det er akkurat sånn jeg føler det for Joakim.

Men veien dit har ikke vært enkel. Å falle for Joakim under et så stort press som det vi var i var vanskelig, i hvert fall for meg. I de første fem ukene av vårt ekteskap hang den forventningen som en mørk sky over meg. Joakim ble allerede betatt den første dagen, mens jeg brukte litt lenger tid og ønsket å se om jeg kunne få dypere følelser for han enn den umiddelbare gode kjemien.

Ikke nok med at alle så at vi hadde veldig god kjemi og alle ønsket så inderlig at vi skulle falle for hverandre. Endelig matchet produksjonen et par som det så ut til å gå bra med! I tillegg var jo Joakim veldig åpen om hva han ønsket og hva han følte for meg. Det er flere klipp fra serien hvor Joakim både sier at han er forelsket i meg og at han vil ha barn med meg. Mens jeg på min side ville finne ut om jeg kunne være trygg med Joakim og om jeg kunne stole på han, og lette derfor ubevisst etter feil og ville finne en grunn til at det ikke skulle fungere mellom oss. Presset var rett og slett for stort.

 

❤️

 

Jeg ville ikke såre Joakim, og jeg ville ikke skuffe meg selv ved å ikke ha gitt forholdet en sjanse. Så jeg bestemte meg for å gi det en sjanse og gi oss den tiden vi trengte til å falle for hverandre. De fem ukene hvor vi ble filmet passerte, og vi kunne endelig puste litt ut og finne våre rutiner og leve et liv sammen. Vi har, og det er ingen hemmelighet, hatt våre utfordringer, men jeg tror helt ærlig ikke at vi hadde hatt det så fint som vi har det i dag uten disse nedturene. Etterhvert som tiden gikk skjønte jeg at jeg begynte å falle ordentlig for Joakim. Jeg begynte å bli ordentlig glad i han, og jeg ville dele livet mitt med han.

Jeg er virkelig glad for at jeg ikke bestemte meg for at ting ikke fungerte mellom oss. Det føles så riktig og naturlig mellom oss, and I wouldn´t have it any other way!

 

signature-fonts



Instagram HER

 

Vennene mine og vennene dine

God dag ❤️

Det var ingen tvil om at jeg ikke bare ønsket å finne mannen i mitt liv, men jeg hadde også et stort ønske om at vennene mine ville godt overens med vennene til Joakim. Jeg har en stor vennegjeng som jeg er utrolig glad i, og som støtter meg og mine valg. Det var utrolig hyggelig at så mange kom i bryllupet, for det var jo en helt ukjent og ny opplevelse for meg der jeg trengte å ha vennene mine rundt meg. Tenk hvis det gikk dårlig og Joakim og jeg ikke klikket i det hele tatt?

Det som var så fint å se er ikke bare at vennene mine virkelig koste seg i bryllupet, men de koste seg sammen med vennene til Joakim! Alle klikket så bra og det ble en utrolig morsom fest med mye smil og latter. Det var rørende å se at de kom så godt overens og at praten fløt mellom alle sammen. Jeg tror ikke det var et eneste kleint øyeblikk under hele bryllupet.

 

 

Vi har i tiden etter bryllupet hatt noen fester hvor begge vennegjengene har vært med, og det er gøy at det går så fint! Vi er veldig glade i dere og setter pris på all støtten vi har fått av det som nå er vennene våre, og ikke bare vennene mine og vennene dine♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Fra gift til lykkelig gift

God kveld ❤️

Da jeg meldte meg på Gift ved første blikk hadde jeg aldri i verden trodd at alt som har skjedd skulle skje. På ett år har jeg ikke bare giftet meg, men jeg har solgt leiligheten min, kjøpt ny leilighet med Joakim, og vi venter barn. Det hadde jeg aldri sett for meg!! Men jeg er utrolig glad for at det har skjedd, og for at Joakim og jeg er så lykkelig som vi er nå.

Men veien fra bare å være gift til å være lykkelig gift har vært både tøff og morsom. Vi giftet oss jo på TV, vi hadde aldri møtt hverandre før og visste ikke hva den andre het, vi visste virkelig ingenting om hverandre. Vi brukte derfor litt tid på å bli ordentlig godt kjent og på å bli ordentlig glad i hverandre. Det er ikke noe som skjedde over natta, men jeg er glad vi bestemte oss tidlig for at dette ønsket vi å satse på og se om det kunne bli ekte kjærlighet. Vi var begge klare for å jobbe hardt og vi visste at det ikke kom gratis. Vi måtte jobbe hardt.

I Gift ved første blikk og i tiden etter hadde vi våre utfordringer, og vi måtte bruke tiden og hjelpen vi fikk til å takle disse utfordringene og se hvordan vi kunne bygge opp en god dynamikk sånn at vi begge følte oss trygge på hverandre. Det er jo selvfølgelig aldri 100% trygt å gifte seg med noen man ikke kjenner. Vi hadde begge vært single i noen år og hadde innarbeidet oss våre egne rutiner og måter å leve på, så det kom jo til å bli vanskelig uansett å skulle plutselig tilpasse seg en annen person. De fleste beslutninger måtte plutselig diskuteres og begge måtte være enige, for vi skulle jo leve sammen.

 

 

Jeg vil si at den største forskjellen på Gift ved første blikk og Lykkelig gift ved første blikk er at i Gift så var vi ikke helt “settled”. Vi brukte fortsatt tiden til å bli kjent med hverandre, og vi hadde våre krangler og uenigheter. I Lykkelig gift, derimot, så var vi veldig mye tryggere på hverandre og vi var begge helt sikre på at vi ønsket å være sammen med hverandre, kreve det det ville kreve. Dere som har sett på begge programmene ser en tydelig forskjell på Gift ved første blikk og Lykkelig gift. Jeg ser i hvertfall at vi ser mye lykkeligere ut i miniserien, og vi ser mye mer stabile ut. Er dere ikke enig?

Vi har selvfølgelig fortsatt våre krangler, men nå er vi lykkelig gift og vi koser oss virkelig i hverandres selskap. Jeg tror vi tok det rette valget om å velge hverandre. Takk til ekspertene som matchet oss og så potensiale til at kjærligheten kunne vokse mellom oss ♡

 

signature-fonts



Instagram HER