God mandag ❤️
Jeg håper dere har hatt en fin helg! Jeg har selv hatt en veldig fin helg. Lørdagen gikk til avslapping hele dagen, og i går arrangerte jeg som dere så babyshower for Karine. Formen min skranter litt om dagen, og jeg tror jeg må ringe legen og se om det er noe vi kan gjøre med det. Jeg har litt for mye og intense smerte i magen, så jeg må få sjekket det ut. Det viktigste er at Ella har det bra, og det tror jeg hun har, men er som mange av dere sier til meg: Ella har det bra hvis jeg har det bra. Jeg holder dere oppdatert på formen ☺️
I dag er ingen vanlig dag, for i dag er det nøyaktig ett år siden jeg ble oppringt av Gift ved første blikk produksjonen. Jeg hadde ventet spent hele helgen på at de skulle ringe. Jeg visste på forhånd at hvis de fant en match til meg, så skulle de ringe meg den dagen; 2. september 2018.
Jeg husker at når søndagen 2. september kom så var jeg veldig nervøs hele dagen og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Av en eller annen grunn så hadde jeg en intuisjon og magefølelse på at de hadde funnet en match til meg. Jeg visste det på en eller annen måte. Så når dagen kom så satt jeg hele dagen og trippet. Vi var i bryllupet til en venninne den dagen. Plutselig fikk jeg et ubesvart anrop fra produksjonen, og jeg gikk ut og prøvde å ringe tilbake, men fikk ingen svar. Så jeg ble enda mer nervøs.
Men så ringte de meg tilbake, og magefølelsen stemte. Jeg hadde med meg Karine ut, og hun skjønte det med en gang på ansiktsuttrykket mitt. “Vi har funnet en match til deg og du skal gifte deg om tre uker”. Jeg brøt sammen i gråt av både glede og nervøsitet. Tenk at jeg skulle gifte meg om tre uker, med noen jeg ikke visste hvem var! Jeg fikk ikke lov til å si noe til noen, så jeg gikk tilbake til bryllupsmiddagen og var helt stoneface. Jeg sa til de andre at ekspertene ikke hadde bestemt seg enda og at det skulle ta enda litt lenger tid. Heldigvis klarte jeg å ljuge og bli trodd på 😅
Karine ble med meg hjem senere på kvelden, og vi spiste godteri og så på Gift ved første blikk. Jeg måtte jo forberede meg litt og se hva jeg gikk til! De tre ukene etter bestod av forberedelser, både mentalt og fysisk. Vi filmet en del, jeg skulle finne kjole, og jeg skulle innstille meg på at jeg skulle gifte meg og livet mitt kom til å forandre seg totalt. Stakkars hun som måtte sy om kjolen min, hun fikk høre det, hehe! Jeg var jo så stresset for at kjolen ikke skulle passe, og jeg hadde bare noen dager på meg. Herregud, de tre ukene var kanskje de lengste tre ukene i mitt liv. Jeg ville bare bli ferdig med alt og møte mannen min!
Resten er historie ❤️