Gravidoppdatering uke 23 (22+6)

God morgen ❤️

I dag er det nøyaktig 4 måneder til termin. Det er rart hvor fort tiden går, men også veldig gøy da jeg gleder meg til tiden fremover og til å bli mamma.

Vi er fortsatt i Vilnius, Litauen. Joakim ligger og sover ved siden av meg, mens jeg våknet for lenge siden. Før jeg ble gravid var det alltid jeg som sov lengst, men jeg våkner tidligere og tidligere for hver uke og har egentlig ganske mye energi om dagen.

Jeg har ikke lagt ut noe gravidoppdatering her på noen uker, rett og slett fordi det ikke har skjedd så mye. Men nå har magen blitt rund og fin og baby Ella vokser som bare det så tenkte det var på tide!

 

Termindato: 8. november 2019.

Forandringer på kroppen: Magen har blitt rund og fin! Jeg er så fornøyd over den at jeg stolt viser den frem!

Formen min: Jeg har slitt lenge med sure oppstøt og klump i halsen. Jeg har prøvd alle kjerringråd uten hell. Jeg fikk litt sterkere piller av legen som hjalp, men de ble jeg litt kvalm av så jeg får vurdere om jeg skal ta de eller ikke. Ellers har jeg funnet tyggepiller med mint her på apoteket tilsvarende gaviscon og de hjelper faktisk litt også, og smaker ti ganger bedre enn de norske.

Humøret mitt: Jeg er i godt humør om dagen og koser meg masse på ferie. Det er godt å ikke stresse og godt å ikke ha noe hengende over meg som jeg må gjøre ferdig hele tiden.

 

Søvn: Våkner tidlig på morgenen av at jeg må tisse, og da er jeg såpass våken at jeg ikke får sove igjen.

Cravings: Fortsatt ingenting.

Vektøkning: Jeg har ikke veid meg på en stund igjen, men tror jeg har gått opp rundt 8-9 kilo.

Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 12. august.

Andre tanker: Jeg har det veldig fint om dagen og det er lite som plager meg. Joakim og jeg er virkelig på et godt sted, og  vi har fått en god dynamikk der vi har det bra med hverandre. Vi er trygge på hverandre og vi stoler på hverandre. Tillit og kommunikasjon er for meg grunnpilarene i et forhold, og nå er vi der at vi føler vi både har tillit til hverandre og god kommunikasjon. Og det er ikke noe viktigere enn det nå som vi skal bli foreldre!

Vi har kjøpt oss vogn! Vi fant akkurat den vi ville ha til en fin pris på Finn. Jeg er for gjenbruk og synes det er flott at vi kan kjøpe brukt. Jeg viser dere hvilken vogn litt senere! Ellers koser vi oss veldig på ferie og jeg er stolt av innsatsen min de siste dagene. Jeg trodde ryggen/kroppen skulle gi etter men det er utrolig hvor mye jeg har orket og hvor mye energi jeg har fått den siste uka. Kan det være jerntilskuddet som har begynt å fungere?

Ha en fin mandag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Tips til andre moms2be!

Hei fine ❤️

Dette er ikke reklame, men et genuint tips fra en mom2be til en annen.

Jeg har ikke handlet noe særlig på H&M tidligere, men etter jeg ble gravid har jeg funnet masse fint der! Det kan hende jeg før alltid prøvde for små størrelser og så ble jeg så skuffet hver gang, så jeg gadd rett og slett ikke handle der. Men nå har jeg da gått opp i hvertfall en størrelse på vanlig klær (ikke mammaklær), og de har så mye fint! Mye av det jeg har shoppet i det siste kommer jeg til å bruke etter graviditeten også. Det gjør ikke noe for meg om klærne er litt løse (haha, det sa jeg ikke for 5 år siden). Men nå synes jeg det bare er deilig.

H&M har også tidenes salg nå! Jeg har shoppet disse plaggene på H&M den siste tiden. Noe av det har jeg allerede fått, noe av det venter jeg enda i spenning på! Håper alt passer, og hvis ikke så er det kort vei til H&M i sentrum så jeg kan levere det tilbake.

 

 

1. Kjole HER. 2. Hvit cardigan HER. 3. Mørkeblå cardigan HER.

 

4. Blå kjole HER. 5. Hvit topp HER.

5. MAMA Badedrakt HER. 6. MAMA Badedrakt HER.

 

Jeg har også kjøpt to ammebh´er i størrelse L, men de var for store rundt midjen, så hvis noen bruker den størrelsen og vil ha de, skrik ut!

 

signature-fonts



Instagram HER

Jeg har tatt abort.

For noen dager siden knakk jeg sammen. Jeg gråt og gråt og gråt, og Joakim var som alltid ved min side og prøvde å forstå, men jeg klarte ikke å forklare.

Jeg har alltid sett for meg at den dagen jeg ble gravid så skulle jeg og mannen være på samme bølgelengde under hele svangerskapet og at han ville forstå hva jeg jeg følte under svangerskapet. Jeg ville dele den reisen med min mann og vi skulle være enige om alt.

Det å være gravid – og være over halvveis i svangerskapet- er en helt ny følelse for meg. Jeg har vært gravid to ganger før – og tatt abort begge gangene – så denne gangen er for meg veldig spesiell. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg hadde valgt å beholde de to første. Det eneste jeg vet er at jeg var veldig ung og jeg var absolutt ikke klar for å ta vare på verken ett eller to barn. I alle år så har jeg grått hver gang jeg har sett en fødsel på TV. Eller hver gang jeg har sett en liten baby som gråter. Jeg har tenkt på hva som kunne vært. Hadde jeg ikke tatt abort så hadde jeg også hatt en liten baby.. kanskje til og med to.

Jeg har alltid vært redd for at jeg ikke skulle være klar for å få barn. At jeg ikke skulle finne noen å ha barn med. Og at jeg ikke kunne få barn lenger. Det er skremmende tanker og når jeg endelig hadde funnet mannen i mitt liv følte jeg meg mer klar enn noen gang. Det kom litt som et sjokk at jeg ble gravid så fort, men vi ønsket det og var klare for at det kunne skje. Nå, halvveis i svangerskapet, så ser jeg at ingenting av det jeg følte eller tenkte før svangerskapet stemte. Jeg føler meg alene. Jeg føler meg ensom.

Drømmescenarioet om at mannen skulle føle det samme som meg er nettopp det det er – et drømmescenario og ikke en virkelighet. Det er umulig for Joakim å føle og kjenne det samme som meg. Jeg bærer på barnet og jeg kjenner livet i magen min, ikke han. Jeg gikk inn i svangerskapet med en forventning som ikke har blitt innfridd. En urealistisk forventning. Men det betyr ikke at jeg ikke føler meg alene likevel.

Hver gang baby Ella er super aktiv i magen min så blir jeg så ivrig og glad og sier til Joakim: “kjenn nå, Joakim, nå er hun våken og tar salto i magen min!” Joakim legger håndflaten sin på magen min, men han kjenner jo selvfølgelig ingenting. Og jeg blir like skuffet hver gang. Jeg vil at han skal dele den gleden med meg, og han er jo ekstremt glad for at han skal bli pappa, men han kjenner det ikke på samme måte som meg. Mine forventninger til han og hva han skal føle er for høye, og han klarer ikke å innfri de. Jeg har gått inn i en vond spiral i hodet mitt og tenker ofte på at det er urettferdig at det bare er jeg som bærer frem barnet. Jeg skulle så inderlig ønske at Joakim kunne kjenne på noe av det – om så bare en brøkdel av det fysiske jeg kjenner.

Gravide kvinner trenger ikke å føle seg alene. De trenger å føle seg støttet. De trenger fellesskap og medfølelse fra menneskene rundt dem. De trenger validering og forståelse og, noen ganger, råd. Og jeg trenger alt dette.

 

 

Følelsen av ensomhet kommer ikke kun fordi jeg føler meg alene i forhold til Joakim, men jeg har fortsatt ikke snakket med min far og han har gitt uttrykk for at han ønsker å fryse meg ut av familien. Jeg har gjort noe han aldri kan tilgi, og for han er det uhørt at jeg skal få barn med en ikke-muslimsk mann. Han har tydelig uttrykt at han er bekymret for hva det skal bli av barnet hvis Joakim og jeg får barn sammen. Så han vet ikke at jeg er gravid enda, og jeg vet ikke når han kommer til å få vite det. Det er ensomt å ikke kunne dele en så gledelig nyhet med sin egen far…

Jeg prøver alltid å tenke på det gode i situasjoner. Det gode i dette og det som holder meg gående er at nå får jeg min egen familie og kan fokusere på det. Mine barn skal føle seg trygge på at de får en fin oppvekst og en mamma og pappa som støtter dem og som er tilstede.

Jeg er overveldet, men jeg er glad, og jeg trenger at Joakim er tilstede, både fysisk og mentalt. Jeg trenger å føle meg elsket og tilkoblet til partneren min, spesielt nå som jeg har en baby i magen min. Ikke misforstå meg – Joakim er en klippe og han er der alltid for meg. Han lager middag, han vasker, han går tur med Cleo, og han stiller alltid opp hvis jeg ber han om noe, og han viser hver dag at han elsker meg. Så hvorfor jeg føler meg så alene handler nok mest om at han ikke klarer å kjenne det på samme måte som meg.

Det er utrolig vanskelig å dele dette. Det er tøft å dele at jeg har vært ung og dum en gang. Jeg skammer meg over at jeg ikke har vært mer forsiktig. Jeg skammer meg over alle feil jeg har gjort i mine unge år. Men jeg har lært at man ikke kan vokse uten å gjøre feil, og jeg har tilgitt meg selv. Nå ønsker jeg bare å se fremover og nyte tiden med baby Ella i magen, og forhåpentligvis når Joakim begynner å bygge barnerom og begynner å se tydelige bevegelser i magen min at han også mentalt begynner å gjøre seg klar for å få en liten baby i hus, for det er ikke noe annet jeg ønsker mer i verden enn at vi gjør dette sammen.

Du og jeg, Joakim ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Livet som gravid

Hei fine dere ❤️

Folk sier at jeg kler å være gravid, og det synes jeg er så hyggelig! Jeg elsker virkelig å gå gravid og det føles som om jeg er laget for å gå gravid. Hvis dere skjønner? Ja, jeg har noen plager her og der, men det føles så naturlig at det føles riktig. Det er liksom som om jeg alltid har vært gravid.

 

 

Det farlige med å føle det slik er at jeg sikkert kommer til å savne å gå gravid etter jeg har født, og at jeg derfor kommer til å ville ha et barn til ikke så lenge etter. Det får vi jo selvfølgelig se på og se hvordan vi takler livet med en nyfødt, men sånn som det er nå så føles det som om jeg alltid kunne gått gravid! Er ikke det fantastisk?

Jeg gleder meg selvfølgelig til å møte lille Ella vår, men så lenge det føles sånn så er ventetiden bare en fin tid til å bli ordentlig godt kjent med min egen kropp og hvor mye den kan få til. Det er mye som skjer i kroppen og det krever mye energi å ha et voksende barn i magen, men det er så verdt det.

Hvordan opplevde du å gå gravid?

 

signature-fonts



Instagram HER

Nådd en milepæl!

God morgen ❤️

I dag føler jeg meg mye bedre! Jeg har sovet igjennom hele natten, og beveget meg visstnok veldig mye og holdt Joakim våken, men det betyr jo bare at jeg sov godt 😇

I dag har jeg nådd en milepæl. Jeg er halvveis i svangerskapet! Herregud så fort tiden har gått. Jeg husker det som om det var i går da vi tok testen og den viste positiv. Og nå kan nedtellingen starte. Jeg er så lykkelig!

 

 

Baby Ella er på størrelse med et granateple. Hun veier nå 325 gram og er 25 cm lang. Jeg bruker forresten appen Preggers og synes den er veldig oversiktlig og fin!

Jeg gleder meg til å møte baby Ella ❤️

Jeg er aktiv på IG og legger ut bilder av den voksende magen der, så følg gjerne reisen vår der!

 

signature-fonts



Instagram HER

Hvordan lever jeg med endometriosen?

God mandag ❤️

Helt siden jeg var 13-14 år, har jeg slitt mye med magesmerter. Alltid på høyre side. Jeg har vært hos utallige leger, og brukt mange år på å finne ut hva som feiler meg. Da jeg var rundt 18 år ble jeg innlagt med mistanke om blindtarmbetennelse, og fikk operert bort denne. Det var ikke blindtarmbetennelse jeg hadde, men legen fjernet den likevel da de kunne se tegn til betennelse.

Smertene var der til og fra i ettertid, og jeg hadde bedre og dårligere perioder. Årene gikk, og jeg klarte både å jobbe og gå på skole, men jeg hadde dager hvor det var vondt på høyre side av magen uansett hva jeg gjorde. Da jeg var hos legen i mai i fjor med skikkelige magesmerter, konstaterte hun med luft i magen. Det er det jeg har blitt fortalt i alle år. Så dro jeg tilbake et par måneder senere, og jeg var på ultralyd for å se om jeg hadde gallestein. Det hadde jeg ikke.

I oktober i fjor nådde smertene en helt ubeskrivelig topp, og jeg har aldri hatt så vondt i hele mitt liv. Typisk at det skulle skje midt under filmingen av Gift ved første blikk og når jeg akkurat hadde giftet meg med en mann jeg ikke kjenner. Men den delen gikk heldigvis bra. Jeg lå på sykehuset i 6 dager, og tok masse tester, før en lege til slutt sier: kan du ha endometriose? Ja, jeg kunne jo ha hva som helst. Jeg ville bare at de skulle finne ut hva det var. Endelig ble jeg sendt til gynekolog. Der konstaterte de med at jeg i hvert fall har en cyste på høyre eggstokk, og at det kunne være den som plagde meg.

Jeg fikk time et par måneder senere for grundigere sjekk, og der ble gynekologen og jeg enige om å ta operasjon for å fjerne cysten siden den ga meg så mye problemer. Det var vondt å løpe eller gå fort, for da fikk jeg stikksmerter, og det var generelt vondt i perioder.

 

 

I januar ble jeg lagt inn på dagkirurgi på kvinneavdelingen på Aker Sykehus. En halv time tok det. 30 minutter!! For å finne ut hva det var jeg hadde slitt med i så mange år. Jeg hadde betydelig mengde med endometriose, på høyre side så klart. Jeg hadde også cysten. Ikke nok med det hadde høyre eggleder vridd seg rundt sin egen akse tre ganger. Dette var visst veldig uvanlig og en sjelden tilstand, men det hadde skjedd mest sannsynlig i oktober da jeg hadde så forferdelig vondt. Og egglederen var i tillegg betent.

Lider du av endometriose finnes det vev av samme art som livmorslimhinnen utenfor livmoren, for eksempel i eggstokkene, i egglederen, på de bånd som holder livmoren på plass, i blæren, i tarmene, i området mellom skjeden og endetarmen eller mer sjeldent, i bukhinnen.

Kirurgen stakk hull på cysten, fjernet det han kunne av endometriosevev uten å skade noen organer, og vridde egglederen tilbake på plass. I mitt tilfelle lå endometriosevevet på urinlederen, og kirurgen kunne ikke ta bort så mye da det var veldig lett å skade urinlederen. I tillegg har jeg i senere tid sett på journalen min hvor det står: “Fjernet ikke all vevet i fare for å skade urinleder, og fordi pasient ikke uttrykte ønske om å få barn på nåværende tidspunkt”.

Jeg fikk med meg resept på smertestillende og kunne dra hjem. Nå visste jeg hva det var jeg hadde, og dere aner ikke, den gleden av å bare vite var så deilig. Nå kunne jeg endelig sette ord på smerten, og ikke bare si at jeg har vondt uten at noen tror på meg. Likevel var jeg litt lei meg, for kirurgen sa at jeg kunne kontrollere smertene ved å ta minipille, og om jeg ønsket barn så ville det ta litt tid. Jeg sluttet derfor på p-piller da jeg var ferdig med daværende brett og begynte ikke på minipille, i enighet med Joakim. Vi ville jo ha barn, og om det skulle ta tid, kunne vi like gjerne gi det en sjanse.

To uker senere får jeg mensen som vanlig. Jeg hadde veldig regelmessig mensen, og den kom ALLTID på dagen. Fire uker etter det er jeg gravid og testen viser positiv. Den lykkefølelsen som streifet gjennom kroppen min da er helt ubeskrivelig. Jeg kan få barn!! Og Joakim og jeg er en perfekt match!! Vi ble begge ekstremt glade og gledet oss til denne reisen.

Jeg har også lest at endometriose roer seg ned når man går gravid, så det var jo fint. Likevel har jeg fortsatt å ha smerter på høyre side av magen, som kommer og går. Jeg fikk konstatert på den ordinære ultralyden at jeg dessverre hadde en del cyster på høyre eggstokk som gir meg plager. Nå krysser jeg bare fingrene for at det ikke utvikler seg og at egglederen holder seg på plass! Jeg har virkelig ikke lyst til å ha så vondt igjen som i oktober, spesielt ikke med baby Ella i magen.

Endometriose, cyster, og generelt plager som kun vi kvinner har, er tabubelagt og for mange vanskelig å snakke om. Det er umulig å se sykdommen utenpå, og jeg opplever at det derfor er vanskelig for andre å tro på. Jeg har heldigvis klart å både fullføre 5 år med høyere utdanning og jobbe fulltid, men det finnes grader av tilstanden og mange som sliter mye mer enn meg. Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men fordi jeg tror det er viktig å sette lys på plager vi kvinner kan slite med uten at det er så lett for omverden å se det. Hvis du vil lese mer om endometriose, kan du klikke deg inn på endometrioseforeningen, der er det mye nyttig informasjon!

 

signature-fonts



Instagram HER

Gravidoppdatering uke 20 (19+5)

God søndag ❤️

Jeg håper dere har hatt en fin helg! Jeg har hatt en veldig fin helg med sol og venner.

Åh som jeg gleder meg til å bli mamma! Jeg kjente spark for første gang for noen dager siden! Baby Ella sparket på venstre side og det var tydelig at det var en liten baby som dyttet på meg innenfra. Merkelig men veldig fin følelse!

Jeg var på lunsj hos en venninne i dag, og når to av jentene har barn og to er gravide, så blir det mye gravid og mamma prat. Og da gleder jeg meg enda mer til baby Ella kommer. Det er så deilig å ha noen å dele erfaringer med, og å få tips av.

 

Termindato: 8. november 2019

Forandringer på kroppen: Magen ble plutselig stor! Ingen av buksene mine passer lenger. Jeg får ikke igjen glidelåsen på noen av de, og de uten glidelås strammer så inni h* at jeg ikke kan ha de på meg.

Formen min: Ganske bra. Nå sliter jeg med sure oppstøt og klump i halsen og trykk i brystet. Føles som jeg har noe som sitter fast i halsen hele tiden.

 

Humøret mitt: Veldig bra! Jeg er blid og generelt fornøyd med livet.

Søvn: Våkner som regel i 4-tiden hver dag, og sovner igjen. Forbereder kroppen seg til en baby som skal holde meg våken?

Cravings: Ingenting.

Vektøkning: Jeg har gått opp ca. 7 kilo.

Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 1. juli. Denne gleder jeg meg til for da kan jeg høre om jeg kan få utskrevet medisin mot sure oppstøt.

Andre tanker: Jeg er som sagt veldig glad i å planlegge ting tidlig, så jeg har begynt å se på seng og vogn og alt. Vi skal nok kjøpe det som kan kjøpes brukt på Finn, som feks seng. Men jeg vil ha ny barnevogn og bilstol.

 

 

Ha en fin søndag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Baby Nesting

God ettermiddag ❤️

Jeg håper dere har en fin torsdag!

I dag har Joakim og jeg vært i parterapi. Vi har vært i terapi i snitt annenhver uke siden vi giftet oss. Dette har vært i regi med Gift ved første blikk og vi er utrolig takknemlige for at vi har fått dette tilbudet. Ting går generelt veldig bra med oss om dagen, men det er likevel deilig å snakke med en psykolog som kjenner oss og vet hvilke feller vi kan gå i.

I dag snakket vi om det å være gravid og hvordan vi begge oppfatter det. Vi kom også inn på dette med redebygging og det biologiske aspektet rundt det.

Jeg har jo allerede mast på Joakim om at vi må dra og kjøpe barnevogn og bilsete og klær og badebalje og brystpumpe og alt. Han må jo tro jeg er helt gal. Det er jo hele fem måneder til baby Ella kommer. Men, det er mitt første barn og det biologiske drivet i meg vil bygge et rede til babyen min. Det finnes biologiske bevis for dette – en mor har et sterkt instinkt til å forberede huset, eller “bygge rede” før babyens ankomst. Stakkars Joakim som må høre på dette i fem måneder til!

Jeg er jo, for dere som har fulgt med eller kjenner meg, veldig glad i å planlegge ting i god tid. Har jeg for eksempel en oppgave som har frist om to uker, så skriver jeg den i dag og retter heller på den resten av tiden. Så jeg dro med meg Joakim på Barnas Hus allerede dagen etter vi fant ut at vi venter en jente. Til mitt forsvar så klarte jeg i hvertfall å vente til etter ultralyden 😂

Vi så på barnevogner og prøvde ut litt forskjellige i butikken. Vi så også på andre ting vi kunne tenkt oss til baby. Det er mye annet vi ønsker oss, men sånn ser foreløpig ønskelisten til baby Ella ut!

 

1. Emmaljunga NXT90 Lounge Grey 2. Stokke Tripp Trapp Hazy Grey 3. Stokke Tripp Trapp Baby Set 4. Besafe bistol og base 5. Emmaljunga bilstoladapter

 

Hva ønsker du deg til din baby?

 

signature-fonts



Instagram HER

Gravidoppdatering uke 19 (18+6)

God ettermiddag ❤️

Nå har vi endelig vært på ordinær ultralyd og fått sett babyen sprelle rundt i magen. Det er en liten jente og hun er veldig aktiv og koser seg veldig der inne. Jordmor sa at det er akkurat det de ønsker å se på ultralyd, så det er godt å vite at hun har det bra.

Termindato: 8. november 2019

Forandringer på kroppen: Nå har magen begynt å vokse skikkelig! Buksene mine passer ikke lenger og jeg går så og si kun i kjoler. Jeg har bestilt et par mammabukser på nett, håper de passer.

 

 

Formen min: Jeg har vært utrolig sliten de siste dagene, og i går sov jeg bare hele dagen. I dag går det litt bedre, men kjenner det på kroppen at jeg er ekstra sliten om dagen.

Humøret mitt: Fortsatt ganske bra. Jeg trives godt med å være gravid.

Søvn: Jeg sover mer enn vanlig, men sliter med å sovne og våkner veldig tidlig.

Cravings: Ingen akkurat nå.

Vektøkning: Jeg har fått veid meg! Jeg har gått opp ca 5 kilo og følger en naturlig vektkurve for denne tiden i graviditeten.

Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 1. juli.

Andre tanker: Jeg er så utrolig lykkelig for at babyen vår har det bra, og at det er en liten prinsesse! Hun skal få så mye kjærlighet og kos. Jeg har følt meg litt alene de siste dagene i forhold til graviditeten, for jeg tror Joakim fortsatt ikke skjønner helt at han skal bli pappa. Dette har vi snakket om og han skal være litt mer hjelpsom fremover. Jeg er en person som liker å ha alt på stell og planlegge i god tid, så jeg ønsker jo at vi begynner å handle inn litt ting nå, mens Joakim er mer avslappet. Men nå har jeg sagt til han at han får hjelpe meg med å velge ut ting for plutselig kommer baby. Jeg tror uansett det er vanskeligere for menn å forstå at det er en liten baby der når de ikke kjenner det på sin egen kropp.

En annen ting jeg tenker på, er at jeg har foranliggende morkake som demper mye av spark og bevegelse. Så jeg gleder meg til magen/livmoren blir stor nok at den ikke dekkes av morkaken, så jeg kan kjenne liv.

 

 

 

signature-fonts



Instagram HER

Vi avslører kjønnet!! Jeg skal bli mamma til en …

God lørdag ❤️

I går var den store dagen. Dagen vi hadde gledet oss til i mange uker. Vi skulle endelig få se baby og se at den er frisk og rask! Og jammen var det en liten aktiv og frisk baby inni der! Det var en helt fantastisk følelse og jeg felte noen tårer.

Vi fikk endelig også vite hva som gjemmer seg i magen min! Og vi skal bli foreldre til en PRINSESSE!! Vi er så lykkelige og jeg kan ikke vente med å møte henne!! Det er dumt å si at jeg ønsket meg en jente, men jeg gjorde faktisk det og jeg er så glad for at det er en jente!

 

 

Vi er utrolig glade for at hun er frisk og veldig aktiv. Jeg har en foranliggende morkake, som betyr at jeg ikke kommer til å kjenne liv og spark på enda noen uker, og da er det ekstra godt å vite at hun har det bra.

 

 

Termindatoen var ganske nøyaktig satt fra første kontroll, den ble flyttet fra 7. november til 8. november. I dag er det da akkurat 5 måneder til vi får møte henne (hvis hun kommer på termindatoen).

 

 

Cleo har begynt å skjønne at det er noe på gang, og gleder seg veldig til lillesøster kommer hjem. Det gjør vi også!!!

 

Ønsker deg en riktig fin lørdag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER