Reklame | Jollyroom
Det vekket mange reaksjoner da vi flyttet til Grünerløkka og attpåtil skulle ha barn her. Vi snakket jo om det i Lykkelig gift ved første blikk, og delte det som var en fin nyhet for oss. Det var likevel mange som uttrykte sine bekymringer om at Grünerløkka er et utrygt sted for en baby å vokse opp i, og det var mange meninger om hvordan jeg som person kunne kue Joakim til å flytte ut av det fine huset sitt og til byen.
Først og fremst, så føler jeg ikke at jeg kuet han til noe som helst. Han er en voksen mann med sine egne sterke meninger, og jeg er sikker på at hvis han ikke ville flytte til Løkka med meg så hadde han sagt i fra. Vi var begge enige om at hvis vi holder sammen så måtte vi finne en felles bolig. Et sted som er vårt, og ikke et sted som vi har bodd i med noen andre. Jeg har alltid bodd alene i gamle leiligheten min på Sofienberg, men den var jo altfor liten for to personer. Joakim hadde tidligere bodd i huset sitt med eks kjæresten sin.
Både Joakim og jeg ønsket å starte i bunn og bygge noe sammen som er vårt, og vi kom raskt til en enighet om at det ville være fint å bo på Grünerløkka i noen år før vi kjøper oss hus og flytter ut av byen. Jeg var ikke klar for et stort hus og det ansvaret det bringer med seg, og Joakim respekterte det.
Jeg vil tro og håpe at Joakim trives der vi bor nå. Vi har begge kort vei til jobb, vi har alt rett utenfor døren, og vi har dermed mer tid til hverandre og til å pleie forholdet. Cleo trives også utrolig godt på Grünerløkka med mange hunder i området han kan bjeffe på.
Vi har kort vei til parken og til alle mulige kaféer, butikker, og det er kort vei med bil til alle steder vi ønsker å dra. Det er selvfølgelig lov for andre å være skeptiske, men min mening er at foreldrene må ha det bra sammen for å kunne oppfostre et barn sammen. Vi har, som sagt før, aldri hatt det bedre og jeg tror en av de største grunnene er at vi kjøpte bolig sammen som begge investerer både tid og penger i.
Jeg er sikker på at Ella kommer til å få det kjempefint på Løkka sammen med oss. Det er mange bra barnehager rundt her, og jeg ser virkelig ikke det utrygge med å bo i byen med en baby. Det føles nesten tryggere for meg å kunne rusle i parken med en baby og masse andre mennesker rundt meg enn i et boligstrøk hvor jeg kjenner ingen og vet ingenting om området. Jeg vil også få mye større muligheter til å sosialisere meg med andre mødre og dra på besøk til venner, og få besøk av venner.
Trilleturer med baby Ella vil være enklere når jeg har et yrende byliv rett utenfor døren. Min bestevenninne er også gravid, og jeg ser for meg at vi kommer til å henge mye i Sofienbergparken neste vår. Det er jo så flott der og jeg elsker å ha mennesker rundt meg, det gjør meg glad! Dessuten har jeg fått meg en flott vogn fra Jollyroom som jeg er veldig fornøyd med og som jeg kan ta med på trilleturer i parken. Den er veldig enkel og lett å løfte og trille, så jeg gleder meg veldig til baby Ella ligger oppi der og jeg kan gå i parken med henne, Joakim og Cleo. Som en liten, glad familie. Og med min bestevenninne og hennes lille gull.
Stellevesken jeg har fått meg er også veldig grei å ha med på tur, tror jeg. Den er i en veldig fin gråfarge (jeg elsker jo grått, det har dere sikkert skjønt), og kommer med både en enkel stellematte og kroker til å henge opp ting i på vogna. Selvfølgelig bestilte jeg meg grå vognpose også.
Nei, dere som har begynt å kjenne meg vet at jeg er såpass trygg på meg selv og Joakim at jeg vet vi tar de riktige valgene for oss og for vår baby. Jeg gleder meg enormt til å se hvor denne reisen tar oss og eventyret det blir å få barn! Vi tar enhver utfordring på straks arm SAMMEN, og tiden fremover blir slitsom, men fin.
