Vi har hver måned siden vi møttes feiret “månedsbryllupsdager”. I dag er intet unntak, for i dag feirer vi 10-måneders bryllupsdag. Vi har derfor hatt en skikkelig fin dag og tilbrakt litt kjærestetid på the Well. Ingen mobiltelefoner, ingen forstyrrelser, bare oss to.

I dag, for ti måneder siden, markerer også dagen vi møttes for første gang – i vårt eget bryllup. Vi visste ingenting om hverandre fra før og hadde aldri møtt hverandre før, men likevel skulle vi gifte oss i regi av Gift ved første blikk. Vi måtte stole på at ekspertene hadde gjort en god matching da vi stod ved alteret og sa “ja”.

Jeg, personlig, har alltid slitt litt med å møte menn og å gå på dates. Jeg har aldri for eksempel møtt noen gjennom jobben, som er relativt vanlig, og heller ikke på byen var alternativene så gode. Så i stedet var jeg aktiv bruker på tinder en periode og håpet en stund på å møte drømmemannen der. Samme greia gjentok seg gang på gang, jeg var som regel interessert etter første date, så møttes vi en gang til, og da mistet jeg interessen fordi jeg fant noe feil ved den jeg traff.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I mai i fjor bestemte jeg, veldig spontant, for å melde meg på Gift ved første blikk. Ikke fordi jeg hadde så troa på konseptet, men jeg var lei av det samme gamle og ville prøve noe nytt. Jeg husker jeg tenkte: tenk hvis det funker for meg da? Jeg ble oppringt av produksjonen, og fikk møte ekspertene flere ganger. Jeg hadde heldigvis støtte av mine nærmeste som jeg fortalte det til. Noen ristet litt på hodet i begynnelsen, men skjønte fort at det er jo verdt et forsøk. Jeg taper jo ingenting på det.

Noen måneder senere, i dag ti måneder siden, stod jeg ved alteret ved siden av min kommende mann og skulle gifte meg med han. Jeg husker min første tanke, etter jeg hadde kommet meg til hektene, var at smokingen hans var så innmari fin og at jeg var glad han hadde gjort en innsats på å kle seg pent. Det tok altså mange minutter før jeg skjønte at jeg faktisk stod ved alteret. Jeg var helt fra meg av nervøsitet, og husker verken at det satt folk i salen, eller at jeg så Joakim. Det var som om noen hadde lagt et svart teppe foran meg, og alt var helt svart i noen minutter.

Jeg har blitt fortalt i etterkant at Joakim så utrolig glad ut og at han senket skuldrene da han så meg for første gang, men det husker jeg ikke noen ting av. Jeg har sett det på film i etterkant, men jeg skulle så gjerne ønske det ikke hadde svartnet for meg så jeg kunne fått et minne av det. Men jeg tenker vel at det er ganske vanlig at man er så nervøs i en slik setting. Det er jo helt absurd!

Vi har hatt våre utfordringer, men vi har aldri hatt det bedre enn vi har det i dag. Vi har funnet en dynamikk som fungerer for oss. Jeg gleder meg til vi kan begynne å feire “årsbryllupsdager” istedenfor “månedsbryllupsdager”. For jeg er sikker på at vår kjærlighet kommer til å fortsette å blomstre og vi kommer til å sette hverandre høyest, nå og for mange mange år fremover.

Jeg har en dyp kjærlighet for Joakim. Men jeg elsker ham også fordi han har blitt min beste venn. Jeg føler meg heldig som har en så bra mann i livet mitt og at vi kan spøke og ha det gøy sammen, og at vi er så trygge på hverandre. Helt ærlig så kan jeg ikke se for meg livet mitt uten Joakim, selv om det bare har gått ti måneder. Det er rart hvordan jeg har “glemt” livet mitt fra før jeg møtte han.

Jeg elsker deg Joakim ♡

Instagram HER