Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger, og jeg har hele tiden svart at det var helt tilfeldig og at jeg så annonsen på Facebook en fredagskveld da jeg var litt bedugget og bestemte meg for å melde meg på. Og det er helt sant! Men – det er ikke hele sannheten!

Dette innlegget er en oppfølging til innlegget jeg postet i går, om kjærlighetslivet mitt før Joakim, som du kan lese HER. Disse to  går hånd i hånd for meg, og har jeg først åpnet meg litt kan jeg fortsette å åpne meg litt til. Jeg er ikke lenger redd eller flau for å snakke om hvordan jeg tidligere “har vært” eller “oppført meg”, da jeg er sikker på at det har vært med å utvikle meg som person og forme de verdiene jeg har i dag.

Så hvorfor meldte jeg meg egentlig på? Jo, kall meg gjerne desperat om du vil. Det er mange tolkninger til det ordet. Jeg innså på et tidspunkt selv at det jeg drev med ikke fungerte. Jeg brukte altfor mye tid på å lete etter den rette, og på veien mistet jeg meg selv, i tillegg til å såre folk eller å bli såret selv, noe jeg absolutt ikke ønsket. Jeg klarte ikke å finne noen jeg kunne stole på. Jeg klarte ikke å finne noen jeg ikke knyttet meg til umiddelbart for så å trekke meg unna eller å bli dumpet. Jeg klarte ikke å gjøre den jobben selv.

Jeg meldte meg på fordi jeg visste at jeg trengte hjelp. Ekspertene består av fire eksperter, derav to psykologer, og jeg så min sjanse til å bli sett for den jeg er og å bli matchet med en person som passer med meg. Jeg meldte på Gift fordi jeg ville at noen skulle hjelpe meg til å se forbi mine egne problemer og gi en mann en sjanse. Om ikke jeg og Joakim hadde hatt noenlunde lik bakgrunn, så vet jeg ikke om jeg hadde blitt møtt med forståelse av Joakim. Jeg vet ikke engang om jeg hadde gitt han en sjanse til å møte meg med forståelse. Jeg har fortsatt ikke åpnet meg helt for Joakim, men med det lille jeg har fortalt han har han tatt meg i mot med åpne armer og virkelig vært der for meg.

Nå er jeg lykkelig og veldig glad for at jeg meldte meg på ♡

Ja, det er ingen hemmelighet at det første jeg tenkte på da jeg så Joakim var at han er lav, men ekspertene har hjulpet meg å se forbi det og å være åpen og mottakelig for kjærlighet. Hadde jeg møtt Joakim på gata er det ikke sikkert vi hadde datet. Og om vi hadde datet hadde jeg sikkert gått i samme fella igjen – vi dater i et par måneder, så finner jeg en feil eller to og går. Jeg husker min bestevenninne sa til meg før bryllupet: “Nå må du gi han en sjanse, Sara. Uansett hvem som møter deg ved alteret så bruk tid og bruk de ressursene du har”.

Så ja, jeg meldte meg kanskje på av desperasjon. Jeg var 29 år og ville oppleve en dyp kjærlighet for noen. Jeg ville stifte familie og få barn. Og vet du hva? Jeg er ikke flau for å si det! Dette siste året har jeg gitt meg så mye. Mye mer enn jeg noensinne kunne forventet.

Instagram HER