JEG HAR SLUTTET Å BRY MEG

Dere som har sett på Gift ved første blikk, husker dere at jeg hang meg oppi absolutt alt? Jeg skulle ha kontroll på alt og ting skulle liksom gjøres på min måte. Mye av skylden til det er fordi jeg var i en utrolig presset situasjon og jeg visste ofte ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg hadde kamera trykket oppi trynet både når jeg hadde en god dag og en dårlig dag, og den som fikk gjennomgå er jo selvfølgelig Joakim. Jeg brydde meg om helt ubetydelige ting, men alt jeg prøvde å gjøre var å beskytte meg selv. Jeg kunne ikke la denne mannen, som jeg ikke kjente, såre meg. Jeg skulle sørge for at jeg eventuelt såret han først. Og akkurat det samme vet jeg at Joakim tenkte, som da han slo opp på fest. Vi lekte en liten lek der det handlet om å vinne kontrollen.

Det var en veldig tøff tid. I tillegg lå jeg på sykehuset med uforklarlige smerter i 6 dager, og leger som ikke trodde på meg. Det, i tillegg til at jeg skulle bli kjent med Joakim, gjorde noe inni meg. Samtidig som jeg fikk masse følelser for Joakim, fikk jeg et større behov for å kontrollere situasjonen. Det var etter sykehuset at både pommes frites episoden kom, og at Joakim slo opp med meg.

Da programmet gikk på TV fikk jeg mildt sagt gjennomgå. Jeg fikk meldinger og kommentarer på sosiale medier og diverse forumer at jeg er en bitch og at de synes synd på Joakim som må leve med meg. Det disse menneskene ikke så, som skjedde bak kulissene, var at både jeg og Joakim slet med å miste den kontrollen. Joakim var bare mye flinkere enn meg til å skjule det da kamera var der. Den luringen!

 

 

Uansett – en dag så sluttet jeg bare å bry meg. Jeg sluttet å bry meg om småting. Jeg sluttet å bry meg om at dosetet ikke var tatt ned. Jeg sluttet å  bry meg om at det ligger oppvask i oppvaskkummen. Jeg sluttet å bry meg om at Joakim brukte en halvliter olje på pommes fritesen. Ok, det var et dårlig eksempel, for han har aldri gjort det igjen (hehe, stakkaren). Men poenget er at jeg sluttet å bry meg. Og det har gjort livet mitt så mye lettere å leve. Jeg trodde aldri i livet at Joakim og jeg skulle få den dynamikken vi har i dag. Hva skjedde liksom? Vi gikk begge fra å være vanskelige og til å vise hverandre så mye kjærlighet.

Mitt råd til deg som synes det er vanskelig å komme inn i et forhold når du har vært alene i så mange år – jobb sammen. Snakk sammen. Bli enige om hvorfor disse tingene skjer. Fortell hva du føler og hva den og den handlingen får deg til å føle. Og viktigst av alt, vær ærlig! Ikke vær redd for å miste personen, for hvis personen ikke er tøff nok til å stå i det med deg, så er ikke den personen riktig for deg.

 

Ønsker deg en riktig fin lørdag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

4 kommentarer
    1. Kan godt forstå at den situasjonen var presset… viktigste er hvor dere er i dag, det var ment to be med dere, det så ihvertfall jeg fra første stund ❤

      1. Det er heeeelt sant ❤️ Jeg visste det fra første stund jeg også, måtte bare gjøre meg litt vanskelig først, hehe!

    2. synes dere er søte jeg og jeg ønsker dere masse lykke til videre i ekteskapet og familieforøkelsen :=) selv har jeg vært gift i 37 år ,men mannen jeg traff 17 år gammel :=) og for att et ekteskap skal fungere må en vise gjensidig respekt og forståelse livet ut :=)

      1. Ååh tusen takk ❤️ Er så koselig med sånne tilbakemeldinger, altså! Og gratulerer med 37 år!! Imponerende!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg