God dag ❤️
Jeg føler at mange av oss er programmert til å tro at livet vårt må se ut på en bestemt måte. Vi skal nå alle disse store og hårete målene, gifte oss og få barn, med noen man har vært sammen med i så og så mange år og som samfunnet mener er riktig for en. Jeg husker da jeg var yngre, så skulle jeg være gift og ha barn innen jeg var 25 år. Herregud, så feil kan man ta.
Jeg har flyttet på meg mye i løpet av mitt liv. Jeg har vært litt rastløs og har kanskje ikke helt falt til ro. Jeg er født i Dubai, med en palestinsk far og finsk mor. Da jeg gikk på barneskolen flyttet vi til Norge, av diverse årsaker. Jeg lærte meg fort norske “regler” og ble fort sett på som en helt vanlig norsk jente. Med årene ble jeg mer og mer rastløs, og etter videregående jobbet jeg et par år, før jeg fant ut at jeg ville studere. Så da flyttet jeg til Karlstad i Sverige og tok en bachelor i HR. Året etter jeg var ferdig utdannet flyttet jeg til New York for å videreutdanne meg og bodde der i tre år, og fullførte faktisk en mastergrad.
Jeg har ikke valgt den “tradisjonelle” veien, men jeg har lært så sinnsykt mye på reisen. Jeg har opplevd og møtt så mange fantastiske mennesker fra alle mulige kulturer, og lært at livet har både oppturer og nedturer. Og jeg har lært å takle nedturene uten å grave meg for dypt ned.
Jeg har oppnådd så mye i livet ved å fokusere på hva jeg kan lære av de situasjonene jeg havner i. Tro meg, det var vanskelig å være i New York de første månedene helt alene, men fokuset mitt lå hele tiden på hvilken lærdom det ville gi meg. Å leve urbant og trangt var uvant, men veldig spennende og noe jeg er glad jeg har opplevd. Den første leiligheten jeg bodde i i New York hadde skjeve gulv og pallesofa – ikke av den behagelige typen. Og rommet var bitte lite.
Ting ble bedre og jeg trivdes veldig godt i storbyen. Dessverre (ikke dessverre) tar alle eventyr slutt, og jeg måtte flytte tilbake til Oslo etter 3 år. Jeg hadde fortsatt en drøm om å gifte meg og få barn, men jeg hadde lagt den litt på is. Jeg har gått på mange dates, men ikke følt at det har vært riktig for meg. Jeg tror i dagens samfunn så er det vanskeligere for single å møte nye mennesker. Hvor møter man menn liksom? Det spørsmålet spurte jeg meg selv mange ganger, og var sikkert en av grunnene til at jeg meldte meg på Gift ved første blikk. Tenk hvis jeg ble matchet og han faktisk var mannen. Jeg følte jo samtidig et press for å møte noen snart. Klokken tikket, og skulle jeg følge alle reglene i samfunnet måtte jeg jo være sammen med mannen i noen år før vi i det hele vurderte barn.
Det jeg liker best av reisen i Gift ved første blikk, var at jeg hadde mulighet til å ta kontroll over min egen skjebne. Før Gift, følte jeg meg ofte presset til å leve livet mitt på en spesiell måte. Men i Gift, fokuserte jeg kun på Joakim og brydde meg ikke om normer eller regler. Det er jo vi som skal leve sammen, og ingen andre. Det viser seg at han er mannen. Men om jeg ikke hadde tatt den sjansen så hadde jeg aldri møtt han.
Det varmer mitt hjerte når jeg hører at jeg inspirerer andre. Lytt til deg selv, og ikke la samfunnet diktere hvordan du skal leve livet ditt, for livet kan plutselig snu!
Instagram HER
Tusen takk for at du deler ❤️