Hva sier min far?

God kveld ❤️

Det er vanskelig å dele dette innlegget, og jeg er ikke sikker på om det er det riktige å gjøre. Men jeg vil dele det med dere likevel, for jeg tror at åpenhet er viktig.

For noen dager siden fikk jeg en kommentar i kommentarfeltet om min far aksepterte at jeg giftet meg med en ikke muslimsk-mann. Det spørsmålet stakk mye dypere enn jeg trodde det kom til å gjøre. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg har syntes det har vært vanskelig å vokse opp i en flerkulturell familie, med en veldig religiøs far. Og å bli påminnet om at man ikke er god nok eller at man ikke er akseptert av sin egen far er enda vanskeligere.

Jeg har tatt mange valg min far ikke har vært fornøyd med. Jeg har gjort ting han ikke har vært så stolt over. Men jeg har vært en helt vanlig ungdom som har utforsket livet. Jeg har prøvd og jeg har feilet, og jeg har lært nye ting om meg selv og om livet. Jeg har fått mye kjeft for hvordan jeg har vært, og jo mer kjeft jeg har fått, jo mer opprørsk har jeg blitt. Ingen skulle fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet mitt, ikke engang min egen far. Jeg har stor forståelse for at vi har forskjellig syn på livet, og at vi ønsker forskjellige ting, men jeg bestemte meg tidlig for å gå min egen vei og tørre å være meg selv. Koste hva det vil koste.

 

 

Min far har enda ikke ønsket å møte Joakim. Han ser på bryllupet som noe jeg gjorde kun for å få oppmerksomhet. Han ser på ekteskapet vårt som et PR-stunt og det er enda en ting jeg gjør for å utagere. Dette er selvfølgelig ikke riktig, det ser jo alle rundt oss. Vi elsker hverandre og jeg har virkelig funnet en person som gjør meg en så mye bedre Sara. Joakim stiller alltid opp for meg og han er der alltid når jeg trenger han. Jeg har ikke pratet så mye med Joakim om min far, da jeg ikke har ønsket å blande han inn i familiedramaet vårt. Jeg har sagt det grunnleggende og at min far ikke ønsker å møte han. I hvertfall ikke enda. Joakim har respektert dette og han maser ikke på meg, og det viktigste av alt, han dømmer meg ikke ut ifra dette.

Det er selvfølgelig tøft at min far ikke ønsker å møte min mann, men hva kan jeg gjøre med det? Jeg vil ikke tvinge han til noe, og vil han ikke så vil han ikke. Jeg tenker jo da at det er hans tap. Nå er jeg gravid og har fortsatt ikke fortalt han at jeg er det. Det skal jeg gjøre før juli. Gjett om jeg gruer meg?

Det mest sårende er at pappa ikke gratulerte meg på 30-års dagen min som var i januar, og at han på et tidspunkt sa at han ikke ønsker å se meg. Det er sånt som setter spor i en. Selv om jeg er lykkelig og veldig glad for å være med Joakim, så tenker jeg innimellom på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg hadde føyet meg og gjort ting som min far ønsker. Men på en annen side, så er jeg glad for at jeg er så tøff som jeg er, for livet mitt hadde ikke vært så bra som det er nå hvis ikke jeg hadde tatt alle disse vanskelige valgene.

Så til deg som lurte på om jeg har fått støtte fra faren min i forhold til at jeg giftet deg med en norsk mann. Svaret er nei, det har jeg ikke fått. Men jeg lever livet mitt for meg, og ingen andre.

 

Sara



Instagram HER

20 kommentarer
    1. Hei fine du! Du er modig, du tar de valgene som du føler er riktig for deg/dere🤗. Stå på, og masse gratulerer med baby🥰. Heier masse på dere!

    2. Hei Sara! Så trist å lese at situasjonen er så vanskelig som den er. Det er ikke alltid enkelt å bygge broer mellom kulturer, og det får du nok kjenne en del på. Jeg synes det er fint at du velger å leve livet ditt for din egen del, og ingen andres. Det er noe som er vanskelig i nesten alle familier. Uenigheter, drama. Du er unik i at du er ærlig om det, og det er en fin ting. Håper du og Joakim får til å snakke om disse vanskelige tingene etterhvert, for det tror jeg er en styrke i alle forhold. Kanskje pappaen din kommer på gli når han skjønner at dette er reelt, og at dere skal få barn. Uansett hvordan fremtiden ser ut så håper jeg du fortsetter å ta de valgene du har lyst til og som er best for deg. Lykke til med baby Ella 🙂

    3. <3 så tøft av deg å fortelle dette! Det er absolutt hans tap, og det er så viktig og bra at du lever det livet du selv ønsker!

    4. Du er så flink og ærlig! Jeg har gått hele tiden med tanke at jeg har bare «et liv»å det er bare jeg som bestemmer hvordan jeg vil leve den. Så jeg kjenner meg litt i det du står for. Ønsker deg masse lykke til! Jeg lurer på hvordan oppfatter mammen din situasjonen mellom deg og far?

      1. Hei Claudia! Tusen takk for hyggelige ord! Mamma synes selvfølgelig det er veldig vanskelig, men hun støtter meg ☺️

    5. All R E S P E K T deg, Sara👏👏👏👏 Kjærligheten er jo størst av alt, også mellom foreldre og barn… Ønsker deg lykke til!

    6. Har fulgt med på reisen deres og må bare si at dette krever masse mot og bein i nesa. Heier masse på dere! Selv om det kanskje ikke vil bli tilfelle håper jeg at faren din «comes around» og forstår hva som er riktig for deg og dere.

    7. Du er virkelig et godt forbilde som velger å leve livet ditt sånn som du selv ønsker det, på tross av religion og forventninger. Du er sjef i ditt eget liv. Og som du sier selv også, det er jo hans tap. Ella er heldig som får en så klok mamma. ❤️

    8. The winner take it all.. grattis søta.. 🙂 verden er rar man kan velge venner men familie må man leve med på godt og vondt, den føler vi alle på i mer eller mindre grad.. i en perfekt verden er vi alle nære og enige men i irl er det bare ikke så enkelt selv om vi elsker familien vår.. <3

    9. Tenk om alle hadde vært like tøff som deg!
      Da hadde ingen hatt noe og klage over.
      Utrolig sterkt gjort. (selv om det burde vært en selvfølge for alle og gjøre som man vil)

      1. Tusen takk, Gry! Setter stor pris på slike kommentarer. Det gjør at jeg vil fortsette å være sterk ♡

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg