God ettermiddag ❤️

Det kan føles rart å vokse opp når du føler deg som en person utenfor hjemmet, og en annen hjemme. Man vil jo vise respekt for sine foreldre, som man har blitt oppdratt til, men man elsker også friheten ute og å kunne gjøre hva man vil.

Jeg har alltid følt meg litt annerledes, både hjemme og ute, men det positive med det er at jeg har hatt fordelen av å kunne forstå begge perspektiver og ikke forhåndsdømme verken den ene eller den andre kulturen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har dog mange ganger lurt på min identitet og hvor jeg tilhører. Er jeg arabisk eller er jeg norsk? Kan jeg være begge deler, eller blir det for stor klæsj?

Det enkle svaret på dette er jo at jeg spenner over begge kulturer, og at jeg fungerer som en bro mellom to kulturer. Men hvordan fungerer dette i virkeligheten? Min opplevelse er at det ikke fungerer, i hvertfall ikke for meg.

Jeg giftet meg på TV. Med en norsk mann. Ikke nok med at jeg faktisk giftet meg på TV og hele Norge har sett det, men jeg giftet meg med en mann som ikke deler samme religion som min familie. Det er helt utenkelig at en jente med en religiøs muslimsk far gifter seg med en ikke muslimsk norsk mann. Men jeg gjorde det utenkelige. Sånn som jeg har gjort mange ganger før. Jeg trosset alt min familie stod for og gjorde det jeg ville. Jeg ville finne kjærligheten, og religionen skulle ikke stoppe meg.

Slike valg har jeg tatt gjennom hele mitt liv og oppvekst. Ikke så drastiske som å gifte meg på TV med noen jeg aldri har møtt før, men det er ikke langt unna. Jeg har gjort mye ting gjennom årene som min muslimske familie ikke aksepterer.

Jeg vokste opp i en flerkulturell familie og har måttet tilpasse meg mye for å passe inn både hjemme, og utenfor hjemmet. Jeg levde et dobbeltliv en periode. Jeg ville ikke gjøre familien misfornøyd, men jeg ville samtidig ikke skuffe meg selv med å ikke være den jeg var og ikke være meg selv.

Jeg har måttet kjempe en kamp for å få lov til å være den jeg er. Jeg flyttet til Norge da jeg gikk på barneskolen. Jeg har en finsk mamma og palestinsk pappa. Etter noen måneder i Norge begynte jeg å forstå at jeg ønsket ut av den kulturen og religionen som jeg vokste opp i. Jeg følte mye større tilhørighet til den «norske» kulturen, og jeg skulle ikke gi meg uten kamp.

Jeg sier ikke at det er den rette veien å gå, men valgene har tatt meg dit jeg er i dag. Og jeg er stolt av meg selv! Jeg har både en bachelor- og mastergrad, jeg har en fin jobb, og jeg har giftet meg med en fin mann som jeg skal ha barn med. Hadde jeg ikke tatt den kampen så hadde jeg ikke møtt Joakim.

Det er mye mer rundt dette med å vokse opp i to kulturer som jeg ønsker å fortelle dere, men det får komme senere. For nå så håper jeg dere setter pris på å bli litt kjent med meg og min bakgrunn.

Vær deg selv, uansett hvor du kommer fra ♡

Instagram HER